Travel jobb, travel mann: - Dagene går som en røyk! Smiler Kåre Sunnarvik, som har jobbet for Posten i 44 år.

Alltid på post

Skrevet av Anne Mette Meidelsen
28.12.2017 11:00 - OPPDATERT 28.12.2017 12:00

Det er gått noen år siden du fikk juleposten levert av denne blide karen, vel?
I vårt arkiv fant vi denne trivelige saken om Kåre Sunnarvik i Glomfjord, skrevet av Edmund Ulsnæs i 2012: 

Mot kreative tider

Over 40 år etter bestått eksamen i sortering, er Kåre Sunnarvik fortsatt like rask med brevene. Men postmannens lange karriere går mot slutten. Nå skal den kreative Kåre slippes ut.

Tekst og foto: Edmund Ulsnæs

Joda, ordføreren, kanskje? Og to-tre stykker til? Men så er det Kåre Sunnarvik, sant? For det finnes vel nesten ikke fjes som er særlig bedre kjent i Glomfjord enn dette blide med bart og briller, det som tilhører den travle, flinke mannen i rødt? Han som får posten ut til deg og meg uansett, vet du  – ja, han husker ganger der feberen burde ha parkert ham under dyna, men neida, posten skal fram – Kåre ut i bilen, høyt og lavt. Blid vestlending fra Førde, i Glomfjord siden 1979 og Posten ever after.
- Dagene går som en røyk. Jeg begynner halv sju og får ikke sukk for meg før arbeidsdagen er over, sier Kåre, fornøyd og glad i jobben etter 44 år i Postens tjeneste.
Vi ser ham gjennom kameralinsen under 09.15-pausen denne helt vanlige fredagen over knitrende matpapir og rykende varm kaffe. Sammen i sofaen med gode kolleger, lav og behersket prat. Men Kåre ser på klokka tre ganger før vi kommenterer det.
- Ja, jeg må videre, det er travelt. Nå skal jeg ut med pakker til Dybvik, og til Coop Byggmix. Så går det i ett til klokka er innpå 3, vi får snakkes mer da, hilser han.

kare07kare05kare01Vil trene, må trene Kåre Sunnarvik, altså. Han er blitt 33 år eldre siden han leverte sitt aller første brev som landpostbud i Sollia i Glomfjord. Men tempoet er nok fortsatt like høyt. Raske ben, raske fingre. Mindre brev nå for tiden, selvsagt, men desto flere internetthandel-pakker og reklame. Så landpostbudets ben springer vel så raskt som i steinalderen, altså for 10 og 20 og 30 år siden. Og Kåre tar ikke helsa som en selvfølge. Nei, han jobber hardt for den. Dét ser vi når vi senere møter ham i T-skjorte, uten den romslige postjakka.
- Ja, jeg trener med apparater og vekter på helsestudio tre dager i uka. Jeg har vært plaget med ei skulder og et kne, og er nødt til å trene for å holde meg i gang.
- Kroppen er laget for å bli belastet litt. Gjør du ikke det, så forfaller den, det er bare sånn det er. Det er treningen som gjør at jeg holder koken, slår han fast, uten rom for tvil.
Yngst av fire søsken, til Oslo i -68 etter handelsskole, postbud i Sandvika, utdanning i pakking og sortering, postkontorjobber. Møtte kona Kari sykepleier, ville ut av Oslo, til hennes Lofoten, kanskje? Eller hans Sogn og Fjordane? Men neida - Kåre, Kari og lille Siv Helen valgte Glomfjord. For godt. I dag har han vært postmannen vår i over 30 år, postansatt i over 40. Og selv om han har gått av på avtalefestet pensjon, benytter han sin rett til å jobbe videre for fulle mugger.

Plagsomt lojal - Hva det er som rir meg?
Lang tenkepause.
- Tja, jeg er vel en urolig sjel…..? Hehe. Neeeeei, jeg ønsker å ha mulighet til å hjelpe datteren min litt økonomisk, da….og så har jeg en del prosjekter jeg skal til med...og så vet man aldri vet hvor lenge man blir på denne jorden. Så jeg setter pensjonen min i banken, og jobber videre. Så får vi se – Kari er jo noen år yngre, så jeg må likevel vente på henne…
Vi har nemlig konfrontert Kåre Sunnarvik med hans høye tempo. Og mannen er mer enn en travel postmann, selvsagt – den røde jakka er bare halve historien om Kåre, født nær Florø, oppvokst i Førde under trange kår. Glomfjord-samfunnet kjenner ham nok vel så godt fra mannskor og hjelpekorps. Og Kåres lidenskaper. Malingen og treskjæringen.
- Min sterkeste egenskap?
Lang tenkepause.
- Jo, det er én ting, og dét er noe som har plaget meg litt. Jeg er fryktelig lojal. Jeg svikter ikke, uansett. Og derfor kommer jeg meg aldri ut av en aktivitet – jeg har ikke samvittighet til å slutte, føler at jeg svikter de andre. Så da er det ikke lett å trappe ned på aktivitetsnivået når det kommer nye ting til, innrømmer Kåre, 62 år, Stakmyrveien 19.

Kofferten var pakket En del over halvveis i livet snakker han om korsveiene underveis.
- Jeg kan ikke tenke på alt jeg skulle gjort annerledes, da blir jeg bare deprimert. Vi har bygget hus og skjøttet vårt bo, jeg er fornøyd.
- Men hvis noe skulle vært gjort annerledes?
Lang tenkepause. Og lengre enn lang. Men så.
- Kofferten var ferdig pakket, praktisk talt. Jeg hadde fått hyre, skulle reise ut.
-?
- Ja, på «Prinsesse Ragnhild», Kiel-ferga. Jeg hadde jobbet på båter hjemme, og syntes det var et ålreit liv. Men….
Tenkepause.
- Jeg bøyde av. Foreldrene mine overtalte meg til å få meg jobb i Posten istedenfor. Så slik ble det. Hadde jeg stått på mitt, kunne jeg vært noe helt annet, da ville jeg kanskje ikke sittet her i dag. Og jeg kunne nok ha trivdes på havet.
Ny tenkepause.
- Men for all del, jeg har hatt det fint i Posten, det har vært en trygg og god arbeidsplass, selv om vi de siste årene har sakket en del akterut på lønn, da.

Kåres lidenskaper Nok om den gang da. Nå skal vi snakke om kreative Kåre. Kunstneren Kåre.
- Hva er det jegs er der ute i hagen, Kåre?
- Det er furtebua som jeg har laget!
Nå snakker han høyere og raskere. Om at snart skal den lille hytta ute i hagen få innlagt strøm, og om alle prosjektene. For furtebua, den er for lidenskap.
- Der ute skal jeg drive med treskjæring. Jeg har spesielt ett prosjekt, det som jeg kaller livsverket mitt, jeg kommer nok ikke ordentlig i gang før jeg går av. Men det er altså å lage et framskap, både over- og underskap, der jeg skal skjære ut og montere alt selv. Det skal stå igjen etter meg den dagen jeg går bort, det kjennes bra.
Og så har han tegnet siden han var en pjokk. Hele tiden. Og nå oljemaling, det kan klø i hele kroppen hvis han ikke får malt på en stund. Og der henger de på hans egne stuevegger, de flotte landskapsmaleriene, de han ikke får lov til å selge.
- Hvor flink jeg er? Enkelte ganger blir jeg helt overrasket når jeg ser resultatet – «Er det virkelig jeg som har laget noe så bra?» spør jeg meg selv da, knegger han.
- Det her, for eksempel, fra Sildneset mot Glomsteet. Jeg slet med det bildet i trekvart år før jeg ble fornøyd – den speilingen i havet, og dybden i bildet, det er ikke så lett! Men da var jeg veldig fornøyd med meg selv.

Kåre kobler av: - Det er fantastisk avkobling, og av og til overrasker jeg meg selv med hva jeg får til med malekosten, smiler Kåre Sunnarvik, og viser fram ett av sine mange malerier. Når kona Kari pensjonerer seg, skal de gjøre mer enn å lage mat sammen etter travle dager. Da står flere reiser på programmet. Kåre kobler av: - Det er fantastisk avkobling, og av og til overrasker jeg meg selv med hva jeg får til med malekosten, smiler Kåre Sunnarvik, og viser fram ett av sine mange malerier. Når kona Kari pensjonerer seg, skal de gjøre mer enn å lage mat sammen etter travle dager. Da står flere reiser på programmet.

kare06 Om arbeid og humor - Fordi det er fantastisk avkobling, forklarer han etter å ha fortalt hvordan han går totalt opp i malingen og verken hører eller ser noe annet rundt seg. Han elsker å skape. Noe som blir stående igjen etter ham. Lista over motiver han nå ønsker å jobbe ut er lang – natur i Lofoten, hans eget barndomsrike vestpå, barndomshjemmet til en niese. Og så er det der oppe ved Øvre Glomvann, da. Det lille naustet, den lille båten. Fantastisk vakkert. Dét skal Kåre male.
- Hvordan vil du at folk skal huske deg, Kåre?
- Hæhæ, vi har fleipet på jobben om det der om gravsteinen. Jeg har sagt at jeg skal stå på til jeg stuper, og da blir innskriften på gravsteinen: «Han falt på sin post», hæhæhæ.
Tenkepause.
- Jeg vil at folk skal huske meg som en som stod på og var arbeidssom. Og blid. Og jeg prøver bestandig å ha med litt humor i hverdagen. I Glomfjord Røde Kors Hjelpekorps har vi hatt noen trasige leteaksjoner, og da sitter galgenhumoren løst. Det er en måte å psyke seg opp på. Humor er viktig. Humor  løser opp i alle situasjoner, uansett hvor vanskelige de er.

Les mer om:

Glimt-fra-arkivet