Anja Lillegraven, Daglig leder, Norske leger mot atomvåpen. Foto: privat

Atomflaksen varer ikke evig – skal vi overlate risikoen til våre barn og barnebarn?

Skrevet av Astrid Berbusmel
25.09.2020 18:00 - OPPDATERT 26.09.2020 09:01

26. september markerer vi FNs internasjonale dag for total avskaffelse av atomvåpen.

Det er ikke en tilfeldig dato. På denne dagen i 1983 var den sovjetiske forskeren og offiseren Stanislav Petrov på vakt da varslingssystemene viste fem innkomne amerikanske missiler. Petrov stusset over antallet, men visste at han etter protokollen skulle melde videre om angrepet. Petrov visste også at den meldingen sannsynligvis ville føre til et motangrep og starten på en atomkrig. Petrov varslet ikke sine overordnede. Han stolte på magefølelsen som sa at dette måtte være falsk alarm, og kan med det ha reddet verden fra atomkrig. Det viste seg at det ikke var missiler varslingssystemene hadde fanget opp, men en refleksjon av sollys på et skylag. Hadde en annen mann vært på vakt den dagen er det ikke sikkert vi hadde vært her i dag.

Tenker du det er lenge siden? Langt borte? At noe slikt ikke kunne skjedd i dag? I januar 1995 ble en norsk forskningsrakett skutt opp fra Andøya for å innhente informasjon om nordlyset. Andøya hadde varslet russisk UD, men beskjeden nådde aldri det russiske militæret. De trodde raketten var et amerikansk atommissil, og satte i gang forberedelser på et tilsvar med atomvåpen. Krisen varte i 20 minutter, og er blitt omtalt som den alvorligste hendelsen i den kjernefysiske historien.

Listen over uhell og nestenulykker med atomvåpen lang. Så lenge atomvåpen finnes er det fare for at de blir brukt, enten med vilje eller som resultat av en ulykke. Vi har hatt flaks i 75 år. Det er naivt å tro at flaksen vil vare evig.  

Ved bruk av atomvåpen vil ingen kunne gi nødvendig hjelp. Skadene vil være for omfattende og strålingsfaren for stor. På samme måte som myndighetene i Hiroshima ikke kunne gi nødvendige hjelp til sine innbyggere, vil verken Rødøy, Meløy eller Gildeskål kunne håndtere et atomvåpenangrep. Heller ikke staten eller internasjonale hjelpeorganisasjoner vil kunne yte nødvendig hjelp, skadene vil være for omfattende og strålingsfaren for høy.

Med begrunnelse i de humanitære konsekvensene vedtok FN et forbud mot atomvåpen i 2017. Norge boikottet forhandlingene og har fortsatt ikke tilsluttet seg avtalen. Slik skjermer Norge atomvåpenstatene for press om reell og gjensidig nedrustning.

De humanitære konsekvensene av atomvåpen skjer ikke på et abstrakt sted eller i et internasjonalt forhandlingsrom, de skjer i kommuner og byer der mennesker bor og lever. Det er der husene raser, der mennesker brennes levende og der overlevende må leve med traumene. Hvis katastrofen inntreffer hos oss, er det våre folkevalgte som står ansikt til ansikt med konsekvensene.

Kommuner og byer over hele verden tar nå atomvåpentrusselen på alvor og ber sine regjeringer slutte seg til FNs atomvåpenforbud. Så langt har 31 norske byer og kommuner blitt med på den globale appellen ICAN Cities Appeal, og med det oppfordret regjeringen til å støtte FNs atomvåpenforbud. 

«Vi kan ikke overlate denne risikoen til våre barn og barnebarn. Forby atomvåpen nå!» skrev Kjell Magne Bondevik, Thorbjørn Jagland, Anne-Grete Strøm-Erichsen, Eldbjørg Løwer, Knut Vollebæk og Bjørn Tore Godal i en kronikk i Aftenposten 21.  september.

Det er mulig å avskaffe atomvåpen hvis viljen er tilstede. Vil kommunene Rødøy, Meløy og Gildeskål vedta ICAN Cities Appeal og bidra til en tryggere verden?

Av

Anja Lillegraven, Daglig leder, Norske leger mot atomvåpen

Debatt
Kulingen oppfordrer leserne til saklig debatt!
Tenk over hva man skriver og vis hensyn. Kommentarfeltet overvåkes av våre moderatorer. Grove overtredelser av normal debattskikk kan straffes med utestengelse.