Men selv om jeg har fått et godt inntrykk i møtet med personalet, er det åpenbart noe som ikke fungerer som det skal ved sykehjemmet på Ørnes. Det kan se ut som vi står overfor et ledelsesproblem som strekker seg lenger enn til avdelingsledere og mellomledere.
Under dagsrevyen onsdag 27. januar ble vi presentert for Vigdis Selstad som hadde mistet sin mor ved at hun kom seg ut gjennom vinduet på rommet sitt, og omkom ute i naturen. Det ble opplyst at det de siste 20 årene har det forekommet 7 tilsvarende hendelser. Når kommunedirektøren blir konfrontert med dette, svarer hun at hun kjenner til ett tilfelle. At vitner og pårørende har løyet på sykehjemmet 6 hendelser, det tviler jeg på. Det som avdekkes her er nok at kommunen ikke har rutiner som har fanget opp avvik i pasientbehandlingen ved sykehjemmet. Dette er alene alvorlig. Likevel er det langt mer alvorlig den holdning og den mangelen på kunnskap som kommunedirektøren avdekker når hun blir spurt om hvorfor ikke vinduene blir sikret mot at demente kan klatre ut og omkomme. Hun sier at de ikke har noen rett til å stenge vinduet fysisk slik at det ikke kan åpnes. Og hun tilføyer: Kommuneledelsen har ingen garanti for at det ikke skjer igjen … Dette er villedende og uttrykk for en ansvarsfraskrivelse som provoserer og skaper utrygghet blant pårørende. I medhold av norsk lov skal pleiepersonell med ansvar iverksette skadeavvergende tiltak i nødsituasjoner, uavhengig av om det er en engangssituasjon eller gjentatte situasjoner. Det samme gjelder for å ivareta tjenestemottakerens trygghet. Situasjonen avgjør om det skal sendes melding til fylkesmannen om det som skjedde, eller om det skal foreligge et vedtak i institusjonen som begrunner og beskriver tiltak som vil bli iverksatt. Å forholde seg til lovpålagte rutiner knyttet til eventuelle tvangstiltak inngår som en helt selvsagt oppgave for de ansvarlige for omsorgen i kommunen og ved institusjonene. Hvis kommunedirektøren i Meløy fastholder at hun ikke kan iverksette tiltak som forhindrer at demente pasienter kan krabbe ut vinduene og omkomme, bør Formannskapet omgående innkalle kommunedirektøren. Hun bør sendes på kurs og seminarer som gir henne opplæring i hvordan beslutninger og tiltak skal iverksettes overfor personer som ikke lenger er i stand til å ta vare på seg selv. Hun bør også få med seg avdelingsledere og andre mellomledere som til daglig er ansvarlige for at ting foregår på en trygg og forsvarlig måte. Antallet hjelpetrengende demente vil fordobles de nærmeste årene. Vi står på terskelen til å gjøre livet litt tryggere for mange personer med demens ved at sensorteknologi og digitalt tilsyn blir tatt i bruk. Nå er regelverket på plass, men det gjenstår at personer med ansvar i institusjoner og hjemmebasert omsorg, stiller opp. Det må utarbeides individuelle planer hvor pårørende og pasient tas med på råd. Vi kommer ikke videre hvis holdningene til kommunedirektøren i Meløy får råde. Da kan vi risikere at det etter hvert blir fullt av gamle mennesker som klatrer ut gjennom åpne vinduer og går seg bort i skogen.[annonse]
