Et kurs i gjestfrihet

Skrevet av Anne Mette Meidelsen
10.11.2017 17:00 - OPPDATERT 10.11.2017 18:00

- Dere er her for første gang? Så fint, da må jeg få ønske dere hjertelig velkommen til Bali!
Den unge kvinnen som selger meg flaskevann, gir meg et strålende smil som varmer like godt som noen-og-tretti behagelige plussgrader. Vi vendte nesa mot Gudenes øy, en av de meste kjente av Østens perler, akkurat idét høsten bikket mot vinter her hjemme. I fjorten dager har vi utforsket den indonesiske paradisøya med vulkanske fjell, innsjøer og elver, risterrasser og palmelunder. Og med oss hjem i koffertene sist helg var mer enn proppfulle minnebrikker og Kopi Luwak, den særegne kaffen, som etter sigende er verdens dyreste.

Den etterlengta ferien vår ble nemlig en sterk opplevelse i åpenhet og inkludering. Balineserne lever i samspill med naturen og sin spesielle variant av hinduisme, som omlag 90 prosent av befolkningen tilhører. Og religionen og mytene, ja de griper inn i de innfødtes liv fra vugge til grav, og styrer svært mye av hverdagen og deres måte å møte andre mennesker på. Å oppnå karma gjennom gode handlinger er kanskje fremmed for oss, men noe av det viktigste i øyfolkets liv.

Så kan man kanskje tenke at det meste går på rutine når guidene, sjåførene og vertskap på hoteller og private villaer ydmykt hilser oss velkommen med samlede håndflater inn mot brystet. 85 prosent av øyas inntekter kommer tross alt fra turismen. Men våger man seg litt nærmere innpå, og trår litt utenfor turist-stien, forteller de mer enn gjerne om hva som er viktig for dem og hvordan de organiserer livene sine med tanke på en best mulig finale i neste dimensjon. Tro er ingen privatsak, men et sosialt og naturlig fellesskap alle tar del i. Bønn og ofring tar svært mye tid, både i hvert hjems hustempel og i de til sammen over tusen templene på øya. Noe av det som gjorde sterkest inntrykk, var selvfølgeligheten i at livet skulle være nettopp slik, fjernt fra den vestlige verdens selvopptatthet og egoisme.

Under flyturen hjem satt jeg og funderte på om jeg noen gang har ønsket noen velkommen til kommunen vår, til det felleskapet jeg er en del av. Både i min forrige, og nåværende jobb, har jeg møtt mange nykommere til den stille fjerding. Men har jeg noen gang uttrykt de konkrete ordene: velkommen til oss, velkommen til å ta del i alt det fine vi har?

For balineserne er handlingene vel så viktig som tanken bak, enten det gjelder å vise respekt for guder, ånder og natur -  eller nestekjærlighet for andre mennesker. Derfor ble følelsen av å bli tatt inn i fellesskapet, selv som turist, så positiv, selv om vi la igjen kjærkomne rupier.
Så takk til Daniel, Surya, Kedac, Ilo og Indri – og aller de andre som gjestfritt viste vei og gav oss noe viktig å tenke på.

 

Les mer om:

Petit