- Flagget gikk til topps heime hos ho mor på Åmnes, og så var det fram med radioene! forteller Johannes Ellingsen.

Flagget til topps på Åmnes

Skrevet av Anne Mette Meidelsen
08.05.2020 11:00 - OPPDATERT 09.05.2020 08:02

Her er et intervju med Johannes Ellingsen vi har hentet frem fra vårt arkiv. Intervjuet stod på trykk i Framtia i mai 2015.

Johannes Ellingsen i Glomfjord sitter med mange og sterke minner fra krigsårene.

Da fredsbudskapet kom, var han nylig tilbake i Meløy, etter flere års tjeneste i Årdal, Sogn og Fjordane.

- Flagget gikk til topps heime hos ho mor på Åmnes, og så var det fram med radioene!

Uforskammet sprek til å bære sine 94 år og en viktig historie om harde og ubarmhjertige krigsår. Johannes vet å sette pris på friheten, for han har også levd med det motsatte.

Til Glomfjord

- Jeg kom til Glomfjord fra Åmnes i 1942 og ble satt til å frakte passasjerer over Fykanvannet.

Anleggsdrifta i tilknytning til aluminiums-fabrikken var da i full gang, men den unge Johannes ville ikke være en del av det, og rømte heim igjen.

- Vi var tre kamerater som planla å dra over til Sverige. Så langt kom jeg aldri, for etter bare noen dager hentet lensmannen hentet meg tilbake, og jeg måtte mønstre på som maskinist. Da broren min Ole ble tatt til fange, var jeg mannskap om bord på båten som fikk den tunge oppgaven å frakte han over fra Fykan.

Broren Ole Ellingsens historie er godt kjent i Meløy.  Fordi tyveåringen lagde et riss til ei fluktrute for allierte kommandosoldater i forbindelse med Operasjon Muskedunder, ble han tatt i arrest. Ole satt i fangenskap i Norge og i Tyskland helt fram til frigjøringa.

Ilegal radiolytting

Under tysk kommando arbeidet Johannes på fraktebåt i trafikk mellom Årdalstangen og Lærdal.

- På småstedene vi var innom med stykkgods, plukket vi opp nytt fra krigen. Selv om radiolytting var strengt forbudt, klarte lokalbefolkningen å få med seg sendinger fra London.

Johannes smiler ved tanken på oppfinnsomheten blant folk, og viljen til å omgå nazistenes forbud. Selv sendte han i all hemmelighet batterier nordover, så folk på Åmes kunne få liv i radioapparatene de hadde gjemt. I Murgården nede i Glomen, som den gang var slakteri, hadde de montert inn radio i kjølemaskinen. Det var bare et par-tre som visste om dét, ellers kunne ei slik handling bli skjebnesvanger.

 

Fredsfesten 10. mai

- Jeg husker godt fredsfesten på Folkets Hus i Glomfjord 10. mai. Der hadde det samlet seg mye folk, og Nils Hillestad holdt en fantastisk tale. De sterke ordene hans glemmer jeg aldri, sier Johannes rørt.

Johannes minnes også turen opp til Bjerkelia for å hente nyutsprunget bjørkeløv. Folkets Hus skulle pyntes finere enn noen gang til den første 17.mai i frihet!

- For vår familie var gav fredsbudskapet dobbel glede. Tre uker etter okkupasjonen kom Ole heim fra konsentrasjonsleiren Sachsenhausen i Tyskland. Det ble en festdag på Åmnes.

 

I Historielagets årbok 1995 skriver storesøster Dagny følgende:

«Det vi ikke visste, var at hele gården og øya var i full sving for å lage heimkomstfest for Ole. Hele familien ble høytidelig innbudt, og været var aldeles nydelig. Du verden for en mottakelse vi fikk! Både inne og ute var det pynta med flagg, blomster og nyutsprungent løv. Det var satt fram lenestoler på plattformen i skolestua. Der skulle Ole, mor og vi søsken være i fokus. Og separatorene hadde visst vært i full drift på gårdene, for det var mange bløtkaker og mye annet godt. Den kjære skolestua var helt pakkende full av folk. Det ble spilt og sunget, og flere gav uttrykk for gleden over at Ole var fri og heime igjen»