Først og fremst skolemann

Skrevet av Hilde Kvammen
01.12.2018 15:56 - OPPDATERT 01.12.2018 16:56

Bjarne Mindrum (78) har arbeidet sammenhengende i Meløy kommune i 43 år som rådmann, rektor, skolesjef og kommunalsjef. – Men rektor er det jeg har vært aller lengst. Først og fremst er jeg skolemann!

Bjarne fører Framtia inn i en lys og trivelig leilighet på kaia på Ørnes. Frem til i fjor bodde han sammen med samboer Kirsti Lill Solstad i et stort hus med hage rett ved siden av Neverdal skole. Der har Bjarne vært rektor i 23 år. De angrer ikke på at de flyttet. For fire uker siden fikk Bjarne et hjerteinfarkt.

- Da var vi glade for at vi bodde her. Kirsti Lill ringte 113. Da ambulansen kom fikk de fraktet båren inn i heisen og trillet den helt inn til godstolen min der jeg satt, sier han.
Deretter gikk ferden til Bodø i ambulanse, før han ble flydd med luftambulansen til Tromsø.

- Du må regne med litt av hvert i min alder, men jeg hadde flaks. Og generelt sett kan du vel si at jeg har vært heldig i livet. Jeg har vært engasjert på mange fronter, hatt god helse helt frem til i dag. Jeg er veldig takknemlig for det livet jeg har hatt, sier han.

Møtte kongen Bjarne kom som nyutdannet lærer til Neverdal skole i – 63. Der ble han værende til 1988, de to første årene som lærer og resten rektor. Senere har han også vært kommunalsjef og skolesjef. Ved siden av har han vært dirigent for Neverdal mannskor i 25 år og deretter Nordre Meløy Mannskor i 20 år. Han har sittet i kommunestyret i 18 år for Arbeiderpartiet og vært sjef for heimevernet i 35 år. I 2006 fikk han Kongens fortjenestemedalje i sølv for et omfattende politisk og kulturelt samfunnsengasjement.

-    Hvordan føltes det å få en slik medalje?
-    Jo, det var en opplevelse for livet. Jeg fikk beskjeden av Arild Kjerpeset som den gang var ordfører. «Du lyg!» Sa jeg, for jeg kunne ikke tro at det var sant. Utdelingen fant sted på Ørnes hotell. Året etter ble han innkalt til medaljeseremoni på slottet.
- Hvordan var det å møte kongen? lurer Framtia på.
- Jo, jeg har møtt fire konger jeg, sier han og ler.
- Den første var en danske. På en russetur på Jylland ble vi alle stilt opp på rekke, og fikk hilse på Kong Frederik. Jeg har også hilst på Håkon og kong Harald. Kong Olav møtte jeg på åpningen av Svartistunnelen. Så jeg føler at jeg har levd et rikt liv, selv i stille Meløy, sier han.

Mange jobber Bjarne har vært både skolesjef og kommunalsjef. I -88 ble han skolesjef på heltid og fikk ansvar for 12 skoler. Men det var ikke det viktigste som skjedde det året. På et landssangerstevne i Tromsø, møtte han Kirsti Lill som han senere skulle bli samboer med.
- Det var over 3000 sangere i byen, så litt flaks at vi møttes da, men så sa det bare pang.

Hun sang i Drøbak damekor. Ett år senere flyttet Kirsti Lill nordover.
- Nå har vi vært samboere i snart 30 år. Vi har enda ikke begynt å krangle, sier han.
- Hvordan trivdes du som skolesjef?
- Jeg trivdes godt, og fikk ansvar for å følge opp skoler økonomisk og pedagogisk. Det artigste med jobben var å se utviklingen i skolen over tid. Mye er annerledes i dag. Jeg var skolesjef da dataen kom inn i skolen. Nå er data alfa og omega. Mye har forandret seg.
I fem år var han også kommunalsjef i kommunen.
- Det siste året av mitt yrkesaktive liv fungerte jeg som rådmann, men barn og unge har alltid engasjert meg mest. Det er jo de som er framtida, sier han.

Dugnadsånd Bjarne har tatt på seg mange frivillige jobber opp gjennom årene.
- Du har ikke blitt lei av å påta deg så mye ansvar?
- Nei, jeg har steppet inn og dirigert Nordre Meløy Mannskor helt frem til i vår. Jeg prøvde å slutte for fem år siden, men dirigerte koret både på Nordtun og i kirka i Glomfjord 1. mai i år. Jeg var også med å starte Neverdal skolekorps på 60- tallet. Det var sånn i den tida at skulle bygda utvikle seg, så måtte vi ta i et tak. Og slik er det jo også enda. Et godt eksempel på det er EnSpire, sier han.

- Ja, hva tenker du om nye private skoler som EnSpire?
- Jeg synes det er spennende med en helt ny skole med egen læreplan som er bygd på entreprenørskap. Folk snakker om at dugnadsånden forvitrer. EnSpire er et bevis på at dugnadsånden fortsatt er i hevd. I skolen har det vært et hardkjør på teori som ikke er sunt. Mange elever sliter med å konsentrere seg. I min tid forsøkte jeg også å tilrettelegge for praktiske valgfag, men læreplanen gav oss liten mulighet for det.
Som politiker jobbet han for å få skole i Neverdal. Det er den som blir nedlagt nå.

- Hva tenker du om det?
- Det ligger såpass mange år tilbake i tid. Situasjonen er en annen nå. Nå er det færre elever i skolen enn før. Jeg er også for en sammenslåing, men jeg mener kommunen burde slå tre skoler sammen til en. Det kommunen ville oppnå med å slå sammen skoler var å spare penger, men det vil de ikke oppnå ved å slå sammen Neverdal og Spildra til en skole. I stedet burde de slått sammen alle tre skolene på strekningen sammen til en på grunn av elevtall og klassetall, sier han.

Pedagogen Selv om Bjarne har hatt mange jobber opp igjennom, har han vært rektor aller lengst. Egentlig var planen at han skulle bli ingeniør. Bjarne gikk ett og et halvt år på høgskolen i Trondheim, før han hoppet av og begynte på lærerhøgskolen på Nesna i stedet.
- Pappa jobbet på Hydro, og pushet nok litt på for at jeg skulle bli ingeniør. Jeg vantrivdes med ingeniørutdanningen i Trondheim, følte meg ensom og forlatt og bodde dårlig. Så hoppet jeg av og satset på lærerutdanning i stedet. Pappa var ikke så begeistra i starten. Etter hvert så han at jeg trivdes, og da var det greit, sier han.

- Var du en streng lærer?
- Det må du jo spørre elevene om. Jeg har jo kompiser i dag som har vært mine elever. Jeg kan kanskje ikke ha vært så streng da, sier han, legger hodet på skakke og smiler.
- Nei, jeg har vel heller aldri vært typen som har troen på at det hjelper å skrike og skråle for å få respekt.
- Så det hjelper ikke å rope høyt for å få elevene til å høre etter?
- Nei, det bør du ikke gjøre, for bråk fordrer bråk. Når det var bråk i klassen, så stilte jeg meg alltid opp og tidde still. Da begynte de å kikke på hverandre, og så ble det stille til slutt, sier han.
1 Bjarne mener mye er bedre i dag, men ikke alt.
Noe var bedre før og noe er bedre i dag. I min tid fantes det for eksempel ikke data. Utviklingen har gått fremover, og det er jo bra. Det var lettere å være lærer før, fordi respekten for læreren var større. Det er klart at læreren får en krevende jobb dersom han også må ta hovedansvaret for oppdragelsen. Støy og uro i klasserommet er et mye større problem i dag, sier han.

Pensjonistliv Bjarne trives godt som pensjonist. Hver dag går han inn til sentrum for å handle. To ganger i året drar han og Kirsti Lill på sydentur.

Egentlig var det meningen at vi skulle dra til Gran Canaria i begynnelsen av november. På grunn av hjerteinfarktet måtte vi avbestille. Nå må jeg trene meg opp i stedet, og vi har bestilt ny tur i mars. På søndag gikk jeg min lengste tur så langt etter infarktet. Jeg gikk 2, 5 km for å besøke sønnen min på Spildra. Det føltes bra. Når du ikke har mer å klage over enn en avbestilt sydentur, da har du det bra, sier han.

Les alt om:

Mote-med