mde

Glomfjord idrettslag feiret 100 år

Skrevet av Hilde Kvammen
14.12.2018 09:55 - OPPDATERT 14.12.2018 10:55

Flere hundre hadde tatt turen til den fullsatte salen i samfunnshuset onsdag ettermiddag. Hele bygdas idrettslag fylte 100 år og det ble behørig feiret.

Glomfjord barnekor fikk æren av å starte det hele med julesang. Med mange historiske tilbakeblikk, bokslipp og ikke minst hedring av mange av lagets ildsjeler, ble det en flott og verdig markering.

Stor utvikling Mye har skjedd siden idrettslaget ble stiftet i 1918 og frem til i dag. Glomfjord er godt kjent for å være ei skikkelig skibygd, men her har det også vært et varierende tilbud blant annet i håndball, fotball, svømming, friidrett, boksing og turn. Dagfinn Kolberg og Hans Ove Horsberg Hagen gikk gjennom noe av historien fra 1918 og frem til i dag, før de sammen med hovedforfatter Beate Aasen stolt kunne presentere den helt ferske boka som endelig ligger ute for salg. Her presenteres alt av idretter i bygda- fra 1918 til i dag.

- Det har vært utfordrende og mye arbeid, men også veldig artig. Jeg føler at jeg har vært med på en liten tidsreise med å lage den boka her, sa en tydelig glad Beate Aasen etter at boka var lansert. Utdeling av hederspris Et av høydepunktene under kvelden var utdeling av ærespris til flere av medlemmene i klubben. Erik Antonsen, May- Eli Johnsen, Eskil Storjord, Svein Olsen, Anne- Rita Kolberg, Willy Dal, Runar Horsberg, Ruth Skarland, Alfred Andreassen, Tom Arntsen, Leif Kristiansen og Anton Breivik ble hedret for lang og tro tjeneste for idrettslaget, til stor applaus fra salen.

Ble hedret: T.v Anne Rita Kolberg, Anton Breivik, Tom Arntsen, Alfred Andreassen, Runar Horsberg, May Eli Johnsen, Eskil Storjord, Svend Olsen, Ruth Skarland, Leif Kristiansen, Willy Dahl, Alf Kåring og Eirik Antonsen (De to siste var ikke tilstede da bildet ble tatt).

Sprek veteran 91- åringen Anton Breivik er en av veteranene som har vært med i Glomfjord IL aller lengst. I 1949 flyttet han til Glomfjord for å jobbe på Hydro, og ble raskt medlem i idrettslaget.
I dag er Anton en sprek og oppegående 91- åring- og minst like sportsinteressert som før. Han mener idrettslaget i bygda har vært viktig for å knytte folk sammen.

- Min store lidenskap har alltid vært idrett og musikk. Gjennom idrettslaget har jeg fått opplevelser og venner som jeg aldri vil glemme, sier han med varme i stemmen.

Stor forandring Anton var en av mange innflyttere som bosatte seg i Glomfjord da Hydro ble satt i drift i 1949. Bare noen få år tidligere fantes det to fotballag i Glomfjord- ett for de rike og et for arbeiderklassen. I -45 ble lagene forent.
- Jeg ble også kjent med de i Glomfjord som var før meg. Det var en annen generasjon det, med et tydelig klasseskille. De som vokste opp da måtte gå med hua i hånda, som det heter i den julesangen. Du måtte ta av deg hua dersom det kom en riking forbi. Det var andre tider den gang.
Anton er glad for at det bare fantes ett fotballag i bygda da han kom flyttende dit.
- Det er klart at alle vi som kom flyttende til Glomfjord på den tiden ble en svær ressurs for idrettslaget. Det var liksom vi som overtok alt, vet du. Det kom en masse innflyttere inn fra hele kommunen og utenfra. Ungene som kom ble en ressurs for bygda- både i fotball, slalom og ski. Det ble stor forandring.

Anton Breivik (91) var en av de som ble hedret for lang og tro tjeneste i klubben. Han spilte sin første fotballkamp for klubben i 1950.

Starten Anton ble først med på bedriftsidrettslaget til Hydro. I 1950 ble de bedriftsmestere i fotball. Samme året begynte han å trene med fotballaget til Glomgutten. Anton spilte høyre back. På en trening ble keeperen skadet.
- Da mente formannen at jeg skulle steppe inn. Ja, hvilket grunnlag har du for å si det? sa jeg. Jo, han forstod at jeg var litt spretten og sånn. Nei, men jeg har aldri stått i mål før, sa jeg. Så kom han tilbake utpå kvelden, vet du, og sa at jeg måtte stå i mål, for de hadde ikke noen andre. Det skulle være storkamp om søndagen mot Glimt.
- Så du sa ja til å stille?

- Ja, jeg er jo en tosk, så jeg stilte opp og stod i mål. Vi tapte så det sang 6- 0. Tenk deg det; 6- 0! En gammel mann som hadde to sønner på laget, kom og stilte seg opp ved målet mitt. Så sa han til meg «Du skal bare sette deg ved siden av her ved målet,» sier Anton, lener seg tilbake i stolen og flirer godt.
- Så han var ikke så fornøyd med meg. Og jeg har tenkt på det at han hadde nok rett i det, men jeg redda nå mange baller allikevel. Laget var ikke så godt heller, så det var ikke bare min feil.

Store opplevelser På 1950- tallet var Anton med da Glomgutten ble kretsmestere i fotball. Han overtok etter Johan Kolberg som materialforvalter i idrettsbrakka. Anton ble oppmann både i fotball og langrenn, og han kan fortelle om mange store opplevelser med idrettslaget. Han var med og satte opp skitrekket i – 51. Et av høydepunktene var også åpningen av den nye lysløypa rundt Solivannet i februar 1968.

På 70- tallet hadde Anton sine sist verv i idrettslaget. Han tror idrettslaget fortsatt er viktig for Glomfjord som sted.
- På et lite sted som Glomfjord er det kanskje ekstra viktig med et levende idretts- og foreningsliv. Idrettslaget har betydd enormt mye for barn og unge opp gjennom tida. Det var ekstra fint å se alle barn og unge som hadde møtt fram på 100- årsmarkeringa. Det viser at idrettslaget fortsatt er like viktig som før, sier han.