Bedre tider: stor optimisme da reiselivsaktørene ved Engenbreen samlet seg til forberedelse av sesongen 2019. I år er situasjonen dessverre en helt annen – korona-restriksjonene har gjort situasjonen prekær for mange reiselivsvirksomheter i Meløy. Foto: Ny Næring AS

Har fersk oversikt

Skrevet av Ny Næring AS
26.03.2020 15:25 - OPPDATERT 27.03.2020 11:02

Beredskapsrådet for næringslivet i Meløy har nå kartlagt korona-konsekvensene hos lokale bedrifter. Viktig konklusjon: spesielt alvorlig innen reiseliv.

- Det er kritisk for reiselivet. Ja, dramatisk! sier Liv Toril Pettersen i Meløy Næringsforum.
- Vi må nesten spørre oss: skal Meløy etter korona ha noen turismenæring, og for så vidt handelsnæring, slik vi kjenner disse bransjene i dag? sier Stine Estensen i Meløy Utvikling KF.

God oversikt
Denne uka har de to dokumentert alvoret i deler av Meløys næringsliv. På vegne av Beredskapsrådet for næringslivet har de nemlig gjennomført en spørreundersøkelse blant bedriftsledere.
- Vi sendte til 115 bedrifter, og 61 har besvart spørsmålene våre om konsekvensene av korono-restriksjoner for deres bedrifter, opplyser Liv Toril.
- Dette er en svarprosent på 53, og spredningen er god på bransjer og bedriftsstørrelse, så vi mener undersøkelsen gir et nokså godt bilde av situasjonen.
Få virksomheter er pålagt å holde stengt, mens over halvparten sier restriksjonene har stor betydning – 40 prosent merker lavere etterspørsel eller avbestillinger. Men, selv om situasjonen så langt har ført til over 140 permitteringer i Meløy, og 20 prosent av de spurte lederne har permittert alle sine ansatte, er det faktisk 30 prosent som merker relativt små konsekvenser av restriksjonene i forbindelse med koronavirus-bekjempelsen. Foreløpig.
- At om lag 70 prosent fortsatt ikke opplever betalingsvansker, er selvsagt positivt oppe i alt det vanskelige. Men, denne undersøkelsen kommer relativt tidlig i krisen, så det som kommer av statlige tiltak blir ekstremt viktig, mener ordfører Sigurd Stormo, som leder Beredskapsrådet.


…og de nasjonale og lokale restriksjonene er en meget tung belastning for allerede pressede handelsvirksomheter, for eksempel på Ørnes i Meløy. Foto: Ny Næring AS

Reiseliv: prekær situasjon
Tilbake til reiseliv. Nær 17 prosent av bedrift-svarene i undersøkelsen kommer fra reiseliv – en bransje som har hatt voldsom knoppskyting til flere titalls virksomheter, gjennom omstillingsårene 2012-18 i Meløy.
- Situasjonen er prekær for mange. Flere har på kort tid fått av-booket hele våren, og sannsynligvis det meste av sommeren. De får rett og slett ikke turister denne våren, konkluderer Liv Toril.
- Noen har litt aktivitet ellers i året, men absolutt alle er jo helt avhengig av sommersesongen. Her snakker vi faktisk om at enkelte ikke får turister på besøk i år, altså får de ikke et ordentlig inntektsgrunnlag før neste år.
- Med dette tallmaterialet på bordet må vi nå sette oss ned og sette sammen alle mulige tiltak. Vi venter spent på denne fredagens nye utspill fra regjeringen, men her må det også jobbes regionalt, og Meløy kommune må også sette inn tiltak, mener hun.

Liv Toril Pettersen, Meløy Næringsforum. Foto: Ny Næring AS

Her er rapporten
Liv Toril Pettersen er leder i Meløy Næringsforum, og altså medlem i Beredskapsrådet for næringslivet, som ble opprettet av ordføreren i forrige uke. Etter spørreundersøkelsen og en omfattende telefonrunde som hun og Stine Estensen i Meløy Utvikling KF har gjennomført, har Liv Toril laget denne rapporten:

Kartlegging av situasjonen for næringslivet i Meløy 24.03.2020

Gjennomført av Meløy Næringsforum og Meløy Utvikling KF.

Bakgrunn
Beredskapsrådet for næringslivet i Meløy ønsket å gjennomføre en kartlegging av situasjonen for næringslivet i Meløy som følge av utbruddet av koronaviruset. Det er viktig å skaffe kunnskap for å få best mulig oversikt over situasjonen. Det ble derfor gjennomført en kort spørreundersøkelse og oppfølgende telefonintervjuer med et utvalg bedrifter fra ulike bransjer. Spørreundersøkelsen kartlegger hvordan bedriftene påvirkes av koronasituasjonen med hensyn til restriksjoner, etterspørsel, kanselleringer og leveranser, om det er gjennomført permitteringer, om bedriften har betalingsvansker, betydningen av nasjonale tiltak som er iverksatt og hvilke øvrige tiltak som kan avhjelpe dagens situasjon. I telefonintervjuene fikk vi utdypet sitasjonen for enkeltbedrifter innen ulike næringer. Samlet sett gir spørreundersøkelsen og intervjuene et godt bilde av situasjonen for næringslivet i Meløy.

Om undersøkelsene
Spørreundersøkelsen ble sendt til Meløy Næringsforums medlemsbedrifter. Det er sendt ut til 115 bedrifter, av disse har 61 svart. Dette gir en svarprosent på 53. Det er en overvekt av mindre bedrifter med 1-9 ansatte som har svart på undersøkelsen. Dette gjenspeiler sammensetningen av næringslivet i Meløy, som har en høy andel bedrifter under 10 ansatte. Bedriftene som har besvart undersøkelsen kommer fra et bredt spekter av bransjer. Det er særlig stor andel fra følgende grupper; bygg- og anleggsvirksomhet (18,3 %), reiseliv, hotell og serveringssteder (16,7 %), varehandel (16,7 %), tjenesteyting (15 %) og industri (10 %). Undersøkelsen vil ikke være representativ for alle bransjer. Det er svært få bedrifter fra fiskeri- og landbruksnæringene som har fått tilsendt undersøkelsen. Den skulle likevel gi et dekkende bilde av situasjonen for hoveddelen av næringslivet i Meløy.
Telefonintervjuene ble gjennomført med bedrifter fra følgende bransjer: reiseliv, varehandel, overnattings- og serveringssteder, fiskeri og havbruk, landbruk, bygg- og anleggsbransjen, industri, samt tjenesteytende næringer. Totalt har MNF og MU vært i kontakt med rundt 30 bedrifter.

Flere diagrammer nederst i artikkelen.

Sentrale funn i spørreundersøkelsen
- Flertallet av bedriftene i undersøkelsen er påvirket av koronasituasjonen. Det er forholdsvis få bedrifter (5) som er pålagt å stenge virksomheten eller som opplever mangel på arbeidskraft (5). Det er imidlertid et betydelig antall bedrifter som opplever at restriksjoner hindrer aktivitet (35) og/eller opplever lavere etterspørsel eller kanselleringer (40). 

- Et flertall av bedriftene (57 %) har ikke gjennomført permitteringer som følge av koronasituasjonen, men om lag 8 % planlegger permitteringer. De øvrige 35 % av bedriftene har permittert hele eller deler av arbeidstokken. Flertallet av bedriftene (68 %) opplever heller ikke betalingsvansker pga. koronasituasjonen.
- Nasjonale myndigheter har satt i verk en rekke tiltak. Blant disse oppgir bedriftene følgende som særlig viktige; endrede permitteringsregler, redusert arbeidsgiverperiode ved sykdom/omsorgspenger, samt tiltakene som er satt i verk for selvstendig næringsdrivende (kompensasjon for inntektsbortfall og rett til sykepenger/omsorgspenger). Bedriftene oppgir også at øvrige tiltak har en viss betydning. Dette gjelder redusert merverdiavgift for lav sats, utsatt frist for innbetaling av forskuddsskatt og merverdiavgift, midlertidig kutt i arbeidsgiveravgiften og statlige lånegarantier.
- Bedriftene ble også bedt om å svare på hvilke tiltak som kunne hjulpet bedriften i dagens situasjon. Her er det to tiltak som skiller seg ut som særlig viktige. For det første støtteordninger som kompenserer for faste løpende utgifter ved inntektsbortfall.  51 % av bedriftene oppgir at dette tiltaket i stor grad kunne hjulpet bedriften. For det andre, lettelser i statlige avgifter som arbeidsgiveravgift og merverdiavgift. 47% av bedriftene oppgir at dette tiltaket i stor grad kunne hjulpet bedriften. Videre oppgir 29 % av bedriftene at lettelser i kommunale avgifter i stor grad kunne hjulpet bedriften.

- Bedriftene kunne også komme med forslag til andre tiltak for å hjelpe bedriften. Det kom bl.a. forslag om større fokus på lojalitet til lokalt næringsliv og å gjøre innkjøp lokalt, tilskudd til inntektsbortfall eller inndekning av faste kostnader, slette skatt og merverdiavgift, fryse låneutgifter, bedre internettdekning, og at banknæringen må støtte småbedrifter.

Sentrale funn i intervjuene
Telefonintervjuene viser at det er store forskjeller mellom ulike bransjer. Bedrifter som ble pålagt å stenge har mistet inntekstgrunnlaget fra den ene dagen til den andre, og er naturlig nok i en vanskelig situasjon.

Reiseliv, overnatting og servering
Reiselivsnæringen har opplevd massiv kansellering av bestillinger, og er i en svært utsatt situasjon. De fleste står uten inntekter de neste 2-3 månedene pga. avbestillinger, og sommersesongen er svært usikker. Lite tyder på at utenlandske turister vil komme reisende som normalt denne sommersesongen. I hvilken grad norske turister og lokalbefolkningen kan kompensere noe for dette, er høyst usikkert. Dermed risikerer mange reiselivsbedrifter å stå uten vesentlig inntektsgrunnlag denne sesongen. 
Serveringssteder mistet umiddelbart en stor del av sin omsetning, ettersom restriksjonene ble innført for å hindre nærkontakt mellom mennesker. De fleste har stengt ned virksomheten, men det drives enda en viss cateringsvirksomhet.

Varehandel
Varehandel er også i en utsatt posisjon. Flere har stengt og permittert pga. lav omsetning. Dagligvare, apotek og byggevarer har fortsatt grei omsetning. De øvrige har fått betydelig reduserte inntekter.

Fiskeri og landbruk
Landbruksnæringen produserer som normalt. Hvis situasjonen vedvarer, kan de få utfordringer med tilgang til sesonghjelp fra utlandet.

I fiskerinæringen pågår vinterfisket som normalt med god avsetning på torsk og sei til salting og henging. Markedet for ferskfisk er mer utfordrende fordi fiskemarkeder og restauranter i Europa er stengt ned. Dette kan bli en utfordring utover våren. Næringen får drahjelp av lav kronekurs.

Havbruksnæringen produserer foreløpig som normalt, men det er visse utfordringer knyttet til omsetning pga. redusert etterspørsel i enkelte markeder (som restaurant- og matmarkeder) og utfordringer med henhold til logistikk.

Bygg- og anleggsbransjen
Byggeprosjekter går tilnærmet som planlagt både i privat og offentlig regi. Unntaksvis er prosjekter satt på vent, først og fremst pga. manglende kapasitet hos oppdragsgiver eller ønske om å utsette «ikke nødvendige» oppdrag. En viss usikkerhet om hva som skjer videre hvis det blir utsettelser eller kanselleringer av en større del av oppdragsmengden. Bygg- og anleggsbransjen opplever også utfordringer på grunn av regionale og lokale karantenebestemmelser. Dette gjelder både bedrifter som har stor oppdragsmengde utenfor Salten, og bedrifter i Meløy som er avhengig av tilreisende arbeidskraft fra andre steder enn Salten.

Industri
I de større bedriftene går produksjonen som vanlig. Små-industrien har ennå oppdrag, men økende usikkerhet framover knyttet til hvorvidt leveranser kanselleres. Det meldes også om økende priser på råvarer pga. lav kronekurs. Dette kan gi betydelige utfordringer etter hvert.

Tiltak
Bedriftene bekrefter inntrykket fra spørreundersøkelsen angående tiltak som har hatt god effekt, men etterlyser tiltak som kan kompensere i en situasjon der inntektene har falt bort, mens faste utgifter opprettholdes. De etterlyser også reduksjoner i offentlig skatter og avgifter. Flere trekker også fram at det er viktig at aktivitet går som vanlig i den grad det er mulig innenfor restriksjonene myndighetene har pålagt samfunns- og næringsliv.

 

OPPSUMMERING

Koronasituasjonen har berørt de aller fleste bedriftene i Meløy på en eller annen måte, men situasjonen varierer betydelig mellom ulike bransjer. Det synes som om landbruk, fiskeri og havbruk i stor grad går som normalt. De større bedriftene innen industri og produksjon opprettholder også sin virksomhet. Eksportnæringene får dessuten drahjelp av lav kronekurs. Det er fortsatt stor aktivitet innen bygg- og anleggsbransjen, der de fleste store prosjektene i både privat og offentlig regi går som planlagt. Bedriftene opplever visse utfordringer på grunn av foreldre som er hjemme med barn og ansatte som er i karantene, men det er ikke rapportert som et stort problem. Flere bedrifter rapporterte også om utfordringer på grunn av regionale og lokale karantenebestemmelser.

De næringene som opplever de største utfordringene er reiseliv, overnatting og serveringssteder, varehandel og privat tjenesteyting som har fått påbud om å stenge ned virksomheten. Disse næringene er i utgangspunktet sårbare fordi de fleste bedriftene er små og har varierende grad av lønnsomhet og dermed få reserver å tære på. Meløy har også mange reiselivsbedrifter som er i en oppbyggingsfase med betydelige låneforpliktelser. Dette gjør likviditetssituasjonen anstrengt, og det er behov for snarlige tiltak.

Tiltakene som er satt i verk fra nasjonale myndigheter har vært viktig for bedriftene i Meløy, særlig endrede permitteringsregler, redusert arbeidsgiverperiode ved sykdom/omsorgspenger, samt tiltakene som er satt i verk for selvstendig næringsdrivende (kompensasjon for inntektsbortfall og rett til sykepenger/omsorgspenger). Undersøkelsene har avdekket at det er behov for ytterligere tiltak for å avhjelpe bedriftenes situasjon. Særlig små bedrifter og selvstendig næringsdrivende er i en vanskelig situasjon med hensyn til hvorvidt de skal stenge ned bedriften helt for å redusere utgifter i størst mulig grad, eller fortsette driften for å kunne få noen inntekter. Noen av disse har tatt ut lite lønn for å kunne investere overskudd i bedriften og vil dermed få svært lite fra lønnskompensasjonsordningen som myndighetene har satt i verk.

Kartleggingen viser at det er behov for ytterligere tiltak for å avhjelpe situasjonen for næringslivet. Dette kan være tiltak både på nasjonalt, regionalt og lokalt nivå. I våre undersøkelser er det 3 tiltak som skiller seg ut som særlig viktige. For det første støtteordninger som kompenserer for faste løpende utgifter ved inntektsbortfall, for det andre lettelser i statlige avgifter som arbeidsgiveravgift og merverdiavgift og for det tredje lettelser i kommunale avgifter. Beredskapsrådet vil ha en nærmere gjennomgang og diskusjon av mulige tiltak med tanke på innspill til nasjonal og regionale myndigheter, og hva som eventuelt kan gjøres lokalt.

Koronasituasjonen har naturlig nok ført til stor usikkerhet i næringslivet. Hvilke konsekvenser det vil få framover for næringslivet, avhenger av varighet av korona-utbruddet og om restriksjonene som er innført opprettholdes over tid. Det blir viktig med tiltak som kan trygge næringslivet, og at en opprettholder aktivitet i de delene av samfunns- og næringslivet der det er mulig innenfor dagens restriksjoner. Det er selvsagt viktig med nasjonale og lokale tiltak for å bekjempe koronapandemien, men det er også viktig å holde hjulene i gang i den grad det er mulig. Da vil vi også ha bedrifter som kan gi tilby arbeidsplasser og sysselsetting når situasjonen vender tilbake til det normale igjen.