Kritisk til etablering av dataanlegg: Bjarne Flaat i Glomfjord. Foto: arkiv

- Samme Molde-gründerne som ønsker å etablere seg i Sørfold, etablerte i 2020 Hydrokraft i Glomfjord


Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

An har i et par artikler omtalt det mulig nye anlegget, senest 25.2. Hva er så et «Høyteknologisk dataanlegg»? Man minnes flere tiår tilbake da det het at data er «Intelligensindustri».

De samme Molde-gründerne som ønsker å etablere seg i Sørfold, etablerte i 2020 Hydrokraft i Glomfjord og fikk tildelt 30 MW strøm av ARVA. De brukte også da betegnelsen Høyteknologisk databedrift. I 2022 kjøper det australske bitcoinselskapet Arkon Energy Hydrokraft. Hva de gamle eierne fikk for fabrikken er ukjent, men med kanskje Europas billigste strømavtale er det å anta at salget innbrakte en solid milliongevinst. Når man så kontakter de nye eierne og spør hvor stor del av strømmen som går til utvikling av kryptovaluta, så får man selvsagt ikke noe svar. De har 11 ansatte.

Hva skal så den Høyteknologiske bedriften i Sørfold bruke hele 100 MW til (0,38TW i an 25.2 må være feil). Det er formidable mengder og like mye som hele Bodø bruker. To representanter for grunderne svarer i an 25.2 veldig generelt eller svevende: Bidra til vekst i lokalt næringsliv, økt kompetanse, direkte og indirekte og «induserte verdiskapningseffekter i kommunen». Den andre er opptatt av bygdeutvikling og å utvikle Sørfold. Ordfører Hansen er også nokså uspesifikk i an 1.3: Positivt for Salten at det kan komme bygningsfolk og montører fra Hamarøy og Fauske, positivt for beredskapen ved lagring, men mangler oversikt over hvor miljøvennlig dagens energikilder er som nyttes til våre TV-serier og data i skyen. Her må det vel være nokså åpenbart at grunderne ikke vil la offentligheten få innsyn i produksjonen. Sett i forhold til Glomfjord-fabrikken med 11 ansatte synes antydningen om 35 ansatte i Sørfold å ligge langt i overkant.

Journalist Johan Våtvik har dokumentert at den analyserende og kritiske journalistikken i an ikke er død. An har som den største avisa i Nordland et selvstendig ansvar for å ha kritisk blikk på strømsituasjonen i Nordland og Nord-Norge på kort og lang sikt. Hvorfor setter man ikke på en tungvekter på denne saken? Sjefredaktør Hansen skriver 14.2: «Drømmen om strømmen». Hvor blir det av oppfølgeren?

Å utvikle kryptovaluta er ikke høyteknologi - det kan gjøres fra gutterommet. Statsråd Vestre besøkte Glomfjord 16.2 og sa: «Jeg er åpen for å be NVE om å nedprioritere tildeling av strøm til politisk ikke ønskede bedriftsetableringer«. Også her er myndighetene på etterskudd. Ordfører Stormo sier det er et statlig anliggende.

Nord-Norge får kraftunderskudd i løpet av 3-10 år selv om elektrifiseringa av Melkøya spøker i bakgrunnen.

Dersom den vesentligste delen av strømmen i Sørfoldprosjektet skal benyttes til utvikling av kryptovaluta er det totalt forkastelig og underminerer fremtidige bedrifters mulighet til å få tildelt strøm.

Ordfører Hansen har ett godt argument: Lokalt produsert kraft bør også benyttes lokalt. Ja, ha is i magen Hansen! Dere fikk ikke strøm til smoltanlegget i Mørsvikbotn, AN 31.1. - hvorfor? Yara og industriparken i Glomfjord har tildelt 42 MW og har ca. 300 arbeidsplasser.

Debatt
Mediehuset Kulingen AS oppfordrer leserne til saklig debatt!
Tenk over hva man skriver og vis hensyn. Kommentarfeltet overvåkes av våre moderatorer. Grove overtredelser av normal debattskikk kan straffes med utestengelse.