: Isabella Dybvik var eneste solist under Ørnes Blandakors konsert sist helg. - Jeg er litt redd for at koristene i koret skal tenke; hvorfor valgte vi egentlig hun der? sier hun. Foto: Hilde Kvammen

Isabella (13) går solo igjen

Av Hilde Kvammen
05.12.2018 20:00

- Jeg har vært solist alene før, men det føles mer seriøst å være solist for kor. Dersom jeg feiler, så ødelegger jeg for alle, sier Isabella Dybvik.

Framtia møter henne en uke før konsert. Sammen med Ørnes Blandakor skal hun synge julen inn i Fore kirke. Isabella er eneste solist.
- Det er første gang jeg er solist for kor. Det blir ekstra skummelt å gjøre feil. Jeg er litt redd for at koristene i koret skal tenke; hvorfor valgte vi egentlig hun der?

Grugleder seg Isabella nesten grøsser ved tanken.
- Jeg blir litt nervøs når jeg tenker på alt som kan gå galt. Min største skrekk er å glemme teksten, for da står du der bare og ser dum ut. Koret jeg skal synge med vet akkurat hvordan jeg bør treffe for at det skal bli helt riktig, for de kjenner sangene bedre enn meg. Da blir det ekstra pinlig dersom jeg gjør noe feil.

Samtidig gleder hun seg veldig. Sist uke fikk Isabella influensa og var borte fra skolen to dager.
- Heldigvis er jeg bedre nå. Jeg er veldig glad for at jeg var dårlig sist helg, ikke neste helg når det skal være konsert, sier hun med lettelse i stemmen.

Ung solist Isabella har vært med på Ungdommens kulturmønstring flere ganger og har opptrådt mye på musikkskolens konserter tidligere. Hun tar sangtimer på musikkskolen og er med i musikkskolebandet. Isabella gleder seg til å synge med Ørnes Blandakor. Med en gjennomsnittsalder på femti pluss, er medlemmene der langt over Isabellas alder.

- Hvordan føles det å synge sammen med så gamle folk da?
Isabella ler.
- Det er litt stygt å kalle de gamle, men ja, de er voksne folk. De fleste er vel 50- 60 år, tror jeg.
- Synes du de er flinke?
- Ja, det synes jeg. Det er kult å høre på dem, og så har de jo sunget mye lenger enn meg.

Musikk i hodet Isabellas store idol er Bruno Mars.
- Han er en fyr som minner litt om Michael Jackson. Han er seriøs, selv om han har de artigste og gladeste sangene.
Isabella skriver også sine egne låter. Hun forteller at hun oftest har det så travelt at hun skriver på senga før hun legger seg. I uka har hun mye å gjøre med både fotballtrening, håndballtrening og bandøving.
- Jeg hører musikk i hodet «pretty much» hele tida. Slik får jeg ideer til sanger.

- Hva skriver du om da?
- Jeg skriver om alt mulig. Sist uke skulle vi ha matteprøve i klassen. Det ble helt stille i klasserommet, og da poppet det opp melodier og tekster i hodet. Jeg synes det er vanskeligst å skrive glade sanger, så det blir oftest litt triste sanger.
- Skriver du mange sanger om kjærlighet?
- Nei, nei, nei! Jeg skriver i alle fall ikke om kjærlighet.
Isabella rister bestemt på hodet.
- En gang skrev jeg en sang som handlet om at jeg var lei av at folk kalte meg lav. Haha. Kanskje ikke verdens tristeste sang, men det ble en fin sang allikevel.

Les alt om:

Sport-og-kultur