Ukas gjesteskribent er Laila Didrksen. Foto: prikkenoverien

Kjærestetid….

Skrevet av Ingunn Annie Dahle
02.12.2018 07:41 - OPPDATERT 02.12.2018 08:41

Når dere leser dette så har jeg og Henning akkurat kommet hjem fra en langhelg i Tallin. Bare vi to. Kjærestetid og alt det der.

I følge ungene innmari urettferdig. Og visstnok noe vi driver med HELE tiden. Forlater dem og er alene vi to voksne. Jeg prøvde å fortelle at å jobbe og være borte på natta på hver vår jobb ikke er det samme som å reise til Tallin. Og at sist vi faktisk reiste noe som helst sted bare vi to var for tre år siden. De bet ikke på det.

Men det ble bedre da de fikk høre at når vi forlater skuta så kommer først bestemor og tar over og så kommer mormor. Bestemor og mormor. Det betyr jo noen som faktisk bryr seg. Som leser kapittel på kapittel og har uendelig tålmodighet på kvelden. Det betyr plaster på vondter som den teite legemammaen mener har bedre av friluft og et lite blås. Det betyr betydelig lettere tilgang på is fra fryseren og det å være med bestemor og mormor på butikken er jo ti ganger bedre enn å være med mamma eller pappa.

Så da ble vi tilgitt og aller nådigst gitt lov til å reise.
Jeg er litt sånn ambivalent til dette med kjærestetid. For visst er det viktig å være kjærester og ha litt tid til hverandre selv om man har barn og hverdager som sluker alt. Men til tider synes jeg det blir litt mye fokus på det. Man skal realisere seg selv og sørge for alenetid allerede lenge før ungen er hektet av puppen. I mine øyne er det urealistisk.

Småbarnstid handler om å overleve. Det er en krigssone med lite søvn, store krav til samarbeid uten å drepe hverandre og øvelser i å sette sine egne behov langt bak til fordel for fellesskapet. Jeg ser for meg at en slagmark fungerer noenlunde på samme måten.

Når ungen er en sånn 3-4 år begynner man å få hodet over vannet og kan puste litt. Hvis man ikke er så gal at man har startet på nytt, og på nytt og på nytt. Jepp, noen er selvpinere.

Men man får jo mye igjen for å gå i krigen. Timer med kos, tottelotter i fjeset når du våkner, latter og armer som klemmer deg og ser på deg som verdens tøffeste superhelt. For du er mamma. Eller pappa.

 

Kjærestetid kommer. En gang. Og personlig tror jeg at det er viktig å ikke ha så store forventninger. Å en gang i skuddåret klare å få alle ungene lagt slik at man kan se en film sammen, sende ungene til venner en ettermiddag og spise middag alene. Varm, uten avbrytelser. Kysse hverandre på badet om morgenen før dere sammen går ut i krigen. Det er kjærestetid god som noen.

Vi jobber mye helg. De frihelgene vi har bruker vi med ungene. Hadde vi hatt fri hver eneste helg begge to hadde det kanskje vært annerledes. Da kunne vi sikkert brukt en helg i halvåret bare oss to. Men når tre av fire helger er fylt med jobb for en av oss, så blir den siste der ganske verdifull. Og sånn er det bare. I all overskuelig fremtid.

Men denne helga passet det. På alle fronter. Så da ble det kjærestetid da. Sånn helt på ordentlig etter oppskrift fra ukeblader og sosiale medier.

Les alt om:

Gjesten