Et tidligere arkivbilde fra Vall sykehjem. Foto: arkiv.

Kjære ordfører Sigurd Stormo og kommunestyret i Meløy!

Skrevet av De ansatte ved Vall sykehjem
17.11.2020 13:17 - OPPDATERT 21.11.2020 14:10

Det er med sjokk og vantro at vi ansatte på Vall sykehjem hører at vår arbeidsplass kan forsvinne med et pennestrøk, og sjokket er stort, da vi senest tidlig i år ble lovet at Vall sykehjem ikke skulle legges ned.

Hvor er det blitt av pengene, 500 000 til planlegging og utredning og 30 millioner til renovering av Vall sykehjem?

Med færre sykehjemsplasser i kommunen, og kun omsorgsleiligheter i Sørbygda vil sannsynligheten være stor for at mange av de eldre brukerne, når omsorgsnivået er for stort, ha behov for sykehusopphold – og når de er utskrivningsklare, men ikke er friske nok til enda komme hjem, vil liggedøgnene på sykehuset øke, og det er det kommunen som må betale for.

Vi her på Vall sykehjem, vi håndterer alt; vi tar imot og hjelper alle pasientgrupper, uansett alder, uansett diagnose og psykisk tilstand, og uansett hvor de er i livet.

Vall sykehjem har et godt rykte på seg, ikke bare i Sørbygda, men i resten av kommunen og også utenfor kommunen. Vi gir god pleie og omsorg; pasientene vil være hos oss, og pårørende er fornøyde. Mye av dette kommer av at vi som jobber på Vall sykehjem trives sammen og har et godt arbeidsmiljø. Det som nå kommer frem fra kommunepolitikken, skaper uro og utrygghet blant oss ansatte. 

Den yngste delen av arbeidsgruppa er allerede på utkikk etter annen jobb utenfor Meløy. De yngste flytter først, og det vil virkelig merkes i overføringen fra Staten til Meløy kommune, og skatteinntektene faller. Er det dettes som kalles for økt bolyst og å være raus overfor innbyggerne? Det virker for oss som at Sørbygda skal legges ned. Det mest ironiske er at bedriftene som har den største omsetningen i kommunen, både i forhold til antall ansatte, men også i forhold til befolkninga i Sør, med i overkant av 6,5 milliarder kroner, ligger i Sørbygda. Og det som sannsynligvis skjer dersom en ektefelle/samboer blir fri for jobb, er at familiene flytter fra kommunen.

I nesten alle år har det blitt holdt basarer med utlodning (med gode premier), åresalg og salg av håndarbeid, og bare de siste årene, har vi samlet inn over 400 000 kr. Dette har gått til diverse interiør og mange trivselstiltak for våre pasienter og pårørende. For å nevne noe av inventaret som er kjøpt: 6 stresslesser, 8 skjenker, 1 sofagruppe, 4 bord, 11 kunstige juletrær og et ukjent antall gardinlengder. Alt som er blitt kjøpt inn, er av god kvalitet. Basarpengene har også betalt for over 30 timer live-musikk for pasientene.

Vi har en basaransvarlig som virkelig står på, han har fått Meløy frivillighetspris for sitt frivillige dugnadsarbeid for Vall sykehjem. Både han og vi står på for sykehjemmet.

Vall sykehjem har fått mye vakker kunst på veggene de siste årene, som basarpengene har dekket. Kunsten vi har, består av Meløy kommunes fantastiske natur, som pasienter og pårørende kjenner igjen, og har glede av. Vi har 25 mellomstore og store bilder, som kostet til sammen 20 000 kr. Til det nye sykehjemmet på Ørnes, har det vært brukt kunstkonsulent, etter hva vi kan lese. Ikke at vi vet det, men vi tviler på at dette er gratis? Litt av resultatet har vi sett på nettet, og det er vanskelig å forstå hva som er på de bildene... Vi har utsmykket Vall sykehjem også, uten innleie av kunstkonsulent, og uten at det har kostet Meløy kommune en eneste krone.

Utenom alt som er nevnt ovenfor, er også dette kjøpt: Lamper, duker, kunstige planter for flere titusener og julepynt. Vi kunne ha ramset opp mye mer, men dette er bare for å vise et utdrag. Alt dette er basert på dugnad, helt frivillig selvfølgelig. Vi ønsker å ha et funksjonelt og hjemmekoselig sykehjem for våre eldre. Det virker ikke for oss at kommunen har tatt noe ansvar for å holde inventaret på Vall sykehjem i hevd. Tar vi bort alt som er kjøpt for basarpenger, så er det ikke mye mer enn senger og nattbord igjen.

Når det gjelder inventar, har også forskjellige foreninger gitt stoler, senger og nattbord. Slik at alt i alt, har all frivillighet og dugnad sannsynligvis spart kommunen for mange hundre tusen, kanskje over millionen også.

Kommentarer til kommunedirektørens forslag til budsjett og økonomiplan 2021-2024, fra oss ansatte på Vall sykehjem: 

I kommunedirektørens forslag til budsjett og økonomiplan 2021-2024 sier kommunedirektøren i sin kommentar (side 3) at «Tiltakene og grepene som foreslås vil gi muligheter for Meløysamfunnet og for Meløy kommune spesielt.»

Hvilke muligheter har det for Søndre Meløy? Ja, omsorgsleiligheter med heldøgns bemanning vil gi brukere/eldre som kan bo slik, en plass å bo. Men hva når de blir sykere? I en kommune som i dag har nesten 70 sykehjemsplasser, vil det hvis forslaget går gjennom være kun 40 sykehjemsplasser om litt over 2 år; hva med de sykeste eldre da? Hvor er tryggheten og muligheten deres da? Hvor blir det av muligheten til eldre i Sørbygda dersom det ikke er et sykehjem her?

Hva med de ansatte på Vall sykehjem? Mange av oss har nok en jobb å gå til dersom sykehjemmet erstattes med omsorgsleiligheter, men hva med resterende ansatte? Hvor blir det av mulighetene våre, og da særlig renholdere og kjøkkenpersonalet? Hvor blir det av mulighetene til vikarene og de som er under en helsefaglig utdanning? Hvorfor skal de være i Meløy? De har selv valgt å utdanne seg og bosette seg i Søndre Meløy, for her vil de være. Men vil de være her dersom det blir færre arbeidsplasser? Vi er også en del av Meløy, og ønsker samme muligheter som resten av kommunen

På side 12 og 13 i ‘Meløysamfunnet nå og fremover’ står det: «Sosial bærekraft: Styrke Meløy som bo-, arbeids- og nærmiljø, der folk møtes og trives.» Hvordan kan dette målet oppnås når en eventuell nedleggelse av Vall sykehjem, Engavågen legekontor og Halsa skole svekker bygda? Det blir mindre attraktivt å bo her da; da det vil bli færre arbeidsplasser, svakere fagmiljø og uro i bygda. Videre står det: «Sosial bærekraft handler om å arbeide ut fra en felles forståelse av at Meløy er summen av 10 bygder som på hvert sitt vis setter preg på Meløy som bo- og arbeidssted.» Hvorfor er da å legge ned Vall sykehjem et alternativ, når alternativet burde være å renovere eller bygge nytt? De eldre trenger tryggheten med å ha et sykehjem i Sørbygda, og det gjør vi ansatte også!

På side 15 tas ‘Befolkningsfremskrivning Meløy’ opp, og i Meløy kommune viser befolknings-analyser at antallet personer over 67 år kommer til å øke de neste 20 årene, mens befolkninga under 67 år vil gå ned. I Folkehelserapporten om demens til FHI fra 2014 (oppdatert 10.12.19) kommer det fram at 80 % av sykehjemsbeboere er demente, og i aldringoghelse.no/demens kommer det fram at antallet personer som utvikler demens sannsynligvis vil dobles fram mot 2050. Er det da fornuftig å legge ned et sykehjem med nesten 30 plasser? Selv om det bygges omsorgsleiligheter, vil det likevel være behov for flere enn 40 sykehjemsplasser (Meløy Helse- og Velferdssenter) i framtiden. Flere av de eldre utvikler demens, og behovet for et demens-sykehjem er trolig sterkt til stede – hvorfor ikke legge det til Vall/Engavågen?

På side 22 kommer Folkehelse til Meløy fram: «Folkehelsearbeidet har mye til felles med den sosiale dimensjonen i FNs bærekraftsmål. Både sosial bærekraft og folkehelse handler om å fremme en samfunnsutvikling som:

·  Setter menneskelige behov i sentrum.

·  Gir sosial rettferdighet og like livssjanser for alle.

·  Legger til rette for at mennesker som bor i lokalsamfunnet, kan påvirke forhold i nærmiljøet og ellers i kommunen.

·  Legger til rette for deltakelse og samarbeid.»

Ved en eventuell nedleggelse av Vall sykehjem, vil det bli nesten 30 færre sykehjemsplasser i kommunen, og ja; flere omsorgsleiligheter kan trolig hjelpe litt, men hva med resten av de eldre som har behov for å bo på sykehjem; både de som er her nå, men også de som kommer til å trenge det i fremtiden:

·  Hvordan settes menneskelige behov i sentrum ved en eventuell nedleggelse av Vall sykehjem?

·  Hvordan gir dette sosial rettferdighet og like livssjanser for alle?

·  Hvordan kan en nedleggelse av Vall sykehjem, Halsa skole og Engavågen legekontor legge til rette for at mennesker som bor i lokalsamfunnet i Søndre Meløy kan påvirke forhold i nærmiljøet og ellers i kommunen? Når ansatte går en usikker tid i møte, når de eldste innbyggerne ikke vet hva framtiden bringer?

·  Hvordan legges det til rette for deltakelse og samarbeid ved en eventuell nedleggelse av Vall sykehjem?

Videre står det: «FHIs folkehelseprofil fremhever fire mål som er viktige i planlegging av sosialt bærekraftige lokalsamfunn: at innbyggerne har god tillit til samfunnet og hverandre, har tilgang til arbeid, utdanning og gode nærmiljø, at de føler at de hører til, og at de opplever trygghet.» Hvordan kan disse målene oppnås, dersom skole og sykehjem i Sørbygda legges ned?

I kommunedirektørens forslag står det på side 25 om trygghet: «Ifølge Folkehelseinstituttet er det for innbyggerne i en kommune viktig at de grunnleggende behovene dekkes for å kunne oppleve trygghet og livsmestring. Å skape trygge samfunn handler også om å sikre innbyggerne en rettferdig fordeling og lik tilgang til goder og ressurser.» Hva med tryggheten til oss som bor i Sørbygda – både vi som jobber her, men også alle som bor her – ung og gammel. Hvordan opplever vi trygghet, og lik fordeling av goder og ressurser om skole, legekontor og sykehjem legges ned?

Meløy kommune har en visjon for de neste årene (side 57): ‘Økt livskvalitet for Meløys befolkning – Meløy kommunes visjon mot 2025’, som beskrives slik:

·  «Befolkningsutvikling og bosettingsmønster: Meløy skal være en attraktiv og god kommune å bo i. Gjennom særlig satsing på ungdom og familier i etableringsfasen, skal Meløy framstå som et flerkulturelt samfunn med et stabilt folketall.» Dersom Vall sykehjem legges ned, vil det bli mindre attraktivt for yngre å bosette seg i Sørbygda, på grunn av at det vil bli færre arbeidsplasser og et svakere fagmiljø.

·  «Kunnskap og kompetanseutvikling: Kunnskaps- og kompetanseutvikling skal tilrettelegges i et livslangt læringsperspektiv, for alle aldersgrupper og for et samfunnskrefter arbeids- og samfunnsliv.» Dersom skole, legekontor og sykehjem i Sørbygda legges ned: Hvor er framtiden til Sørbygda da? Hvordan blir vårt arbeids- og samfunnsliv? Hvordan blir vår kunnskaps- og kompetanseutvikling da?

·  «Helse og omsorg: Uavhengig av alder, kjønn og bosted, skal befolkningen ha tilgang på helse-, sosial- og omsorgstjenester av god kvalitet. Helsefremmende og forebyggende arbeid skal styrkes.» Vi er gode på helsefremmende og forebyggende arbeid på Vall sykehjem, og har god kvalitet på vår tjeneste. Kvaliteten blir trolig dårligere, dersom Vall sykehjem erstattes med omsorgsboliger; da de syke eldre ikke får komme på sykehjem når behovet er der, på grunn av for få plasser i kommunen.

·  «Kommuneorganisasjonen: Meløy kommune skal være en serviceinnstilt kommune som møter innbyggernes behov med forbedret kvalitet og effektivitet, og utvikler nye løsninger i samarbeid med brukere, innbyggere og samarbeidspartnere.» Dersom Vall sykehjem erstattes med omsorgsleiligheter, blir da innbyggernes behov møtt? Om det er ansatte eller eldre, blir behovene møtt? Hvor blir det da av kvaliteten og samarbeidet?

I ‘Utviklingsprogram Meløy 2019-2024’ (side 59-60) kommer det fram at visjonen for utviklingsprogrammet er ‘Økt livskvalitet for Meløys befolkning’ og «utviklingsprogrammet handler om å utvikle Meløysamfunnet slik at det blir en samfunns- og stedsutvikling som ivaretar både sosiale, økonomiske og miljømessige forhold.» Hvordan styrker en nedleggelse av Vall sykehjem livskvaliteten til samfunnet? Hvordan blir da samfunns- og stedsutviklingen i Sørbygda ivaretatt?

‘Leve hele livet’ (side 105) er en kvalitetsreform for eldre, og det inneholder 5 områder som må jobbes med, hvor det i dag ofte svikter i tilbudet til eldre: Et aldersvennlig Norge, aktivitet og felleskap, mat og måltider, helsehjelp, og sammenheng i tjenesten. Vi trenger flere omsorgsmuligheter, men vi trenger også sykehjemsplasser, og en nedgang fra nesten 70 plasser til 40, vil trolig ikke gjøre kvaliteten (som i dag i Meløy ikke er så verst) bedre, heller verre. I ‘Innsatsområde 7 – Kvalitet og gode tjenester’ (side 115), blir det også sett på kvaliteten i tjenesten: «Målet er at innbyggerne skal ha tilgang til nødvendig helse-, omsorgs- og velferdstjenester, og at vi skal møte innbyggernes behov med kvalitet og effektivitet, og utvikle nye løsninger i samarbeid med brukere og andre.» Innbyggerne som har behov for å være høyest på omsorgsstigen (sykehjem), vil ikke få tilgang til denne tjenesten, da det ved en nedleggelse av nesten 30 sykehjemsplasser, vil være for få plasser i kommunen.

I ‘7.5 – God matomsorg og ernæring’ står det: Noen av tiltakene som står oppført, er innført og praktisert i dag. Blant annet gjelder det å beholde lokale kjøkken på sykehjem og kartlegge brukernes ernæringsstatus. Vi vil tilrettelegge for sosiale måltidsfelleskap i bofelleskap og institusjoner, så langt smittevernhensyn og brukernes omgjengelighet tillater.» Hvordan blir lokalt kjøkken beholdt og sosiale måltidsfelleskap tilrettelagt ved en nedleggelse av Vall sykehjem? Kjøkken- og renholdspersonalet på Vall sykehjem, har skrevet hva de tenker om jobben de gjør og hva en nedleggelse av sykehjemmet betyr for dem:

Trenger vi faglærte kokker, renholdere og vaskeriansatte i omsorgstjenesten?

Tanker, undring og spørsmål fra oss som jobber med ernæring og renhold på Vall sykehjem:

Forslag fra kommunedirektøren om avvikling av Vall sykehjem i løpet av to år, er et forslag som sannsynligvis vil få konsekvenser for kjøkken- og renholdspersonalet.

Vi vil sannsynligvis stå uten jobb i 2023. Det betyr at ansatte allerede har begynt å se etter andre jobber. Dette kan medføre fraflytting av flere kommuner. Meløy kommune bør legge til rette slik at fraflytting ikke blir noe problem. Arbeidsplasser er viktig for å ha et velfungerende samfunn med viktige tjenester som skole og lege i nærheten.

Er det realistisk å avvikle med tanke på dagens eldrebølge, ventetid på å få sykehjemsplass og demensomsorg?

Skal sengeliggende plasseres i omsorgsboliger?

Bemannet omsorgsbolig: Hvordan defineres det? Er det bare pleiepersonell som skal jobbe der? Skal pleiepersonell lage diettmat og utføre alle renholdstjenester?

Pleiepersonell bør få konsentrere seg om pleie og omsorg. Matlaging og renhold bør utføres av personell med rett fagkompetanse og erfaring.

Matomsorg er viktig i dagens eldreomsorg. Det skaper trivsel og viktig og ernæringstiltak.

Vi tilpasser og endrer meny utfra samtaler med beboerne.

Ønskekost lages også, og ofte, i tilfeller der dette er viktig og hensiktsmessig.

Kjøkkenpersonalet innehar mye kunnskap om ernæring, kosthold og helse, samt kunnskap om tilberedning og servering av spesialkost.

Vi har kunnskap om å tilpasse mat og retter etter ulike behov, allergier, intoleranse, livsstilsykdommer og kost i ulike livsfaser.

Vi har kunnskap om hvordan dietter til dem som er syke lages, og hva man bør spise for å holde seg frisk.

Vi leverer for tiden 430 porsjoner varm middag per måned til hjemmeboende. Dette vil utgjøre ca. 5000 porsjoner middag utlevert i 2020. En tjeneste som for mange er helt avgjørende for at de skal kunne få bo lengst mulig hjemme.

Dette yrket handler mye om å glede dem vi lager maten for, med fristende retter som kan gi positive matopplevelser.

Viktigheten med å kunne oppleve at det er rent og ryddig rundt deg, finne rent tøy i skapet, selv om man er sengeliggende, sitter i rullestol eller går med rullator, er en stor trivselsfaktor, og av stor viktighet med tanke på smittevern. Dette bør utføres av renholdspersonalet med erfaring og kompetanse.

Finn et alternativt forslag for å bevare arbeidsplassene, unngå fraflytting og ivareta våre eldre og svakeste i samfunnet; det fortjener de virkelig.

Mvh. Kjøkken og renhold i Sør. Og alle ansatte på Vall sykehjem er enige i dette.

På side 121 og side 138 skrives det om ‘Nye bygg Helse og Velferd Sør’: Her kommer det frem at et slikt bygg er lagt inn som et tiltak i investeringsplanen, og at det må gjøres grep for å endre kostnadsstrukturen i Helse og Velferd. Skal Vall sykehjem bære all endring i kostnadsstruktur for Helse og Velferd i Meløy kommune? Det kommer også frem at forslag om at Vall sykehjem skal avvikles og det skal bygges omsorgsleiligheter på Halsa og Enga i stedet. Og ja, det trengs flere omsorgsleiligheter, men vi trenger de sykehjemsplassene kommunen har i dag – og det å tro at omsorgsleiligheter med heldøgns bemanning kan erstatte sykehjem, er uvirkelig!

Vi ansatte står sammen for Sørbygda og vi står sammen mot en nedleggelse av Vall sykehjem! Renover eller bygg nytt sykehjem; lag et demenssykehjem som kommunen i dag har behov for, og som vi i nær framtid har sterkt behov for.

Med vennlig hilsen

Alle ansatte på Vall sykehjem