Kraftverket i Fykan - av noen kalt Glomfjordkatedralen. Foto: Ole Kjartan Gjelseth

Kraftutbyggingen i Glomfjord – sett i et historisk 100 års perspektiv

Skrevet av Erling Nystad
16.06.2020 16:00

Glomfjord - Den norske stats vannkraftvugge. 100 år siden første aggregat startet.

Glomfjordsamfunnet sammen med hele Meløy kommune har i år en særlig grunn til å stoppe opp og se tilbake på en 100-årig, nesten uavbrutt aktivitet som et moderne og levende industristed.  I disse dager er det nemlig 100 år siden det for aller første gang ble produsert kraft ved Glomfjord kraftverk sitt anlegg på Fykan innerst i Glomfjorden.  Dette har vært grunnlaget for mange trygge og gode arbeidsplasser, medfølgende aktivitet og bosetting i Glomfjord.  Kraftutbyggingen og industrietableringen har naturlig nok også hatt ringvirk­ninger langt ut over industristedet – helt ut til kommunens yttergrenser og øysamfunn, ja til nabokommuner og Nordland som fylke også.

Glomfjordkatedralen
Siden junidagene i 1920 har mye skjedd både med industrien i Glomfjord og kraftproduksjonen fra de enorme nedslagsfeltene fra vann- og isbreressursene i Glomfjordfjellene.  Mye av industrikraft­produksjonen på Fykan har imidlertid fått avløsning av effektive og store maskininstallasjoner i Kilvik - og Glomfjord kraftverks nåværende produksjon er sterkt redusert.  Men Glomfjord kraftverk på Fykan ligger der fortsatt til alles beskuelse, stolt og sterkt med sin arkitektur som minner om en katedral - mens kraftanlegget i Kilvik er gjømt inne bak store fjellmassiver.  

For de som husker den store nasjonale kulturminnestafetten som gikk av stabelen i 1997, ble kraftverket på Fykan votert inn med overveldende flertall som Meløy kommune sitt bidrag.  Det sier litt om hvilken posisjon anlegget hadde og har hatt i lokalbefolkningens bevissthet.  Desto viktigere er det å ikke glemme de som hadde visjonen, så mulighetene og gikk i gang med oppgaven – å temme vassdraget Fykanåga og skape verdier og arbeidsplasser her inne mellom Glomfjords høye fjell.  Og bak dette initiativ er det også verd å minne hverandre på at det lå en sterk nasjonalpolitisk vilje for å sikre vannkraftverdiene på norske hender mot oppkjøp av fosserettigheter av utenlandsk storkapital.  

Historiske hendelser
Ved statens kjøp av halvferdige Glomfjord kraftverk i 1918 for den «enorme» sum av kroner 15 millioner kroner, var statsminister Gunnar Knudsen og Stortingsflertallets tanke og ide at den norske stat skulle sikre kraft til tre viktige samfunnsoppgaver - industri, jernbanedrift og alminnelig forsyning til norske hjem.  De tre kraftanlegg som skulle representere oppstart og ivaretakelse av disse viktige samfunnsområder var Glomfjord kraftverk 1920, Hakavik kraftverk 1922 ved Drammen og Nore kraftverk 1928 i Numedalen.  Dette ble begynnelsen på statens store engasjement i å utnytte de betydelige vannkraftressursene i landet vårt og utvikling av det moderne Norge. I dette bildet speiler nå det moderne, framtidsrettede og statseide energiselskapet Statkraft seg anno 2020, hundre år etter at kjøpet av Glomfjord kraftverk fant sted som det første statlig eide kraftverk i Norge.  Det ble starten på et 100 år langt vannkrafteventyr- så langt.

Rallarens «fotavtrykk» 
Mange av de opprinnelige spor etter statens første anleggsutbygging i Glomfjordfjellene for 100 år siden er i ferd med å forsvinne.  Sporene og minnesmerkene etter rallaren ble tatt fram og holdt i hevd gjennom Statkraft sin «Rallarmarsj» i Glomfjord gjennom over 20 år fra 1986, men er nå dessverre i ferd med å forvitre, gro igjen og gå i glømmeboken.  Vi snakker her om sporene etter rallarene i «Rallarstia» og det velkjente «Papphuset» i Djupdalen.  Det er her – i og langs ruta fra Fykan via Djupdalen og opp til nedre Naver, at de mest markante, men også de mest sårbare minnesmerker ligger avtegnet i naturen.  Mange vil hevde at trappene i Fykandalen er det betydeligste og best bevarte minnesmerke fra rallartiden, men det er ikke riktig.  Trappene må kun ansees som et intermesso i anleggsutbyggingen mens man ventet på at taubanen – den såkalte kjibba – ble bygget.  Etter at Kjibba i Fykandalen kom på plass, var trappene en reserveløsning som ble benyttet i uværsperioder, og ved tekniske problemer og strømutfall.  Det var rallarstia som i vesentlig grad ble benyttet, sommer som vinter, til å frakte utstyr og forsyninger enten på kløv, eller på ryggen til rallaren, til Djupdalen, tilløpstunnelen til nedre Naver og de 11 tverrslagstunneler på strekningen.  For øvrig skal denne tilløpstunnelen være den eneste håndborrede vannkrafttunnelen i landet som er i fortsatt drift.  For interesserte- og som en kuriositet - er tunneldriften i Glomfjordfjellene nærmere beskrevet i Teknisk Ukeblad nr. 38 – datert september 1920.  Til historien hører også med at det etter hvert også ble bygget en taubane fra Fykanberget og opp til fordelingskammeret ved Djupdalen, og en trallebane fra Fykan opp langs hele rørgata.  Alle disse tekniske innretninger var etter hvert med på å lette og avlaste rallarens arbeid under anleggstiden.

Rallaren har fått sin velfortjente minneplate i fjellsida ved Holden brakka. Foto: Erling Nystad

Nye muligheter
Det er lett å forstå når den nytilsatte kraftverkssjefen ved Glomfjord kraftverk i jubileumsåret 2020 nylig har uttalt seg i lokalavisa, og sier at Statkraft skal gjøre en ny vurdering av om «Fykantrappa» er sikker nok i forhold til den stadig større tilstrømmingen av interesserte brukere som både løper og går opp og ned trappa årlig.  Så langt har det heldigvis ikke skjedd alvorlige ulykker – men risikoen er høy når en tenker på barn og voksne som ferdes her i all slags vær og til alle døgnets tider.  Det er enkelt å gjøre som mange mener – å merke trappa med at «du ferdes på eget ansvar», men det vil ikke frita den juridiske anleggseier – Statkraft – ansvaret, hvis det verste skulle skje. Av den grunn ville det riktige kanskje vært å stenge hele- eller deler av trappa for alminnelig ferdsel og heller bruke ressurser på å oppgradere «Rallarstia» og gi den den statusen som den fortjener.  Det vil ikke hindre at «Fykantrappa» kan ligge der som et bevaringsverdig teknisk kulturminne, og forklare og dokumentere for nye generasjoner hvordan et vannkraftanlegg ble planlagt, utviklet og bygget blant annet ved hjelp av dette tekniske vågale trappeanlegget, tidlig på 1900 tallet.

«Rallarstia» er unik i et nasjonalt vannkrafthistorisk perspektiv.  Den er en av bærebjelkene i kulturminnet Glomfjord kraftanlegg og er derfor gitt status for «bevaring» i forslag til Landsverneplan for Statens kulturminner knyttet til vannkraftsektoren, som nå ligger hos Riksantikvaren til sluttbehandling.  «Rallarstia» ligger lett tilgjengelig, og er et autentisk minnesmerke som forteller om rallarens bestrebelser for å realisere den første kraftutbygging i statens regi.  Den vedlikeholder seg nesten selv ved å bli hyppigere brukt av både lokalbefolkningen og tilstrømmende turister.  I motsetning til trappene i Fykandalen er denne turen så godt som uten farlige og krevende passasjer, og inneholder fantastisk utsikt og særegen natur som en ekstra påskjønnelse.  Den kan brukes av folk i alle aldre.  

Fra Rallarmarsjen i 1990, rast ved Papphuset. Foto: Erling Nystad

Men stia trenger noe bedre tilrettelegging med blant annet informasjonstavler om helleristninger, anleggshistorier og anekdoter, områdets flora, tekniske innretninger, Holdenbrakka og de mange flotte steinmurer og sist, men ikke minst det sagnomsuste «papphuset» i Djupdalen.  Og tar man også med det unike produktet jentene på «Rallarbrakka» ved nedre Naver har skapt, kan rallarstia gjøres til en fantastisk kulturhistorisk reise, og et attraktivt reiselivs- og opplevelsesprodukt.  Opplevelsesturisme blir jo som kjent stadig mer etterspurt og populært i vår tid.    

På denne bakgrunn kunne man være fristet til å ønske at Statkraft sin jubileumsgave til Meløys befolkning og besøkende, var en forpliktelse om oppgradering av «papphuset» og tilrettelegging av «Rallarstia» i Glomfjord i tilknytning til sitt 100 års jubileumsår i 2020.  Det ville være i tråd med Statkraft sitt eget forslag til Landsverneplan for Glomfjord kraftanlegg – for å sikre og bevare dette som et viktig nasjonalt kulturminne for framtidige generasjoner.

Debatt
Kulingen oppfordrer leserne til saklig debatt!
Tenk over hva man skriver og vis hensyn. Kommentarfeltet overvåkes av våre moderatorer. Grove overtredelser av normal debattskikk kan straffes med utestengelse.