Mads og mamma

Skrevet av Ingunn Annie Dahle
14.10.2016 09:58 - OPPDATERT 14.10.2016 11:58

Har du sett dokumentaren på VGTV? Det bør du. Jeg grein da den var over, den handlet nemlig også om mitt liv. Om min oppvekst med en mor som var rusavhengig. Den handlet om sorg, tårer og vanskelige dager. Men mest av alt fant jeg empati og tilgivelse i budskapet. Et budskap mange kan ha vanskelig for å oppfatte.

I kommentarfeltet på Facebook ble mammaen til Mads stigmatisert. Hun ble kritisert. Hun ble kalt en dårlig mor. Mads derimot, han sa gjentatte ganger underveis at han hadde en god mor, en mamma han visste elsket han. Tross alle de feil valg hun tok, alle de gangene hun sprakk etter rehabilitering og måtte innlegges.

Mads var heldig, han hadde en bestemor. Også jeg hadde ei trygg havn i min kjære «besta». Begge fikk vi omsorg av hun som igjen var aller mest glad i mamma. Det var trygt i besta-huset, der ble alle behov ivaretatt og jeg ble sett. Fikk utvikle meg, blei flink på skolen og gjorde det passe godt i idrett. Jeg er klar over at alle med rusavhengige foreldre ikke er like heldige. Når mamma hadde gode perioder besøkte jeg henne ofte. Av og til fikk jeg hilse på vennene hennes, de fleste luktet alkohol allerede tidlig på dagen. Sett med mine uskyldige barneøyne, var dette en slags normalitet, og jeg følte ikke annet enn sympati med disse menneskene. Ofte gråt de når de skulle fortelle om egne havarerte familieforhold. Barn de ikke fikk lov å møte, ektefeller og kjærester de hadde støtt fra seg.

Å være et menneske kan være vanskelig, for noen mer krevende enn andre. Hvis man sliter blir livet enda tøffere hvis man opplever fordømmelse utenfra. De fleste som går på snørra gang på gang er nok fullstendig klar over sin ufullstendighet, enten det er som omsorgsperson, arbeidstager, medmenneske. Ingen av dem trenger at jeg eller du setter oss på vår høye hest og forteller dem hvor talentløse eller mislykkede de er.

Jeg vil med dette oppfordre til empati. Finn frem evnen til å tilgi. Ikke døm andre så hardt. Gi en klem uten baktanke. Gi gjerne en slant til han som sitter forsoffen med tiggerkoppen foran seg neste gang du er i Bodø. Det har de fleste av oss råd til. Mads vokste til under sin bestemors beskyttende vinger. Han ble artist. Fra scenen hyller han sin mor, hun som svek han som liten. «Mistakes, fuck`em all. I forgive you. Stay clean that`s all I need to focus on”. Jeg er enig med Mads, la feilene fare!

Les mer om:

Arkiv Petit