Broren til Bernhard, Grete og Steinar i sitt ess – med sine fire boarder collier Miko (t.h.), Peik, Ziva og Tyra. - Denne rasen er sykt lettlært, sier Svein Enga. Foto: Edmund Ulsnæs

Mesteren går for VM

- Det er høyst realistisk at vi kan komme oss til VM! smiler Svein Ragnar Enga. Nok en gang er han og Miko blitt nordnorske mestere i gjeterhund.


Har du hørt om ekvipasjene Torbjørn Knive med Gin? Og Jan Briskeby med Akersborg Torres? Nei, sikkert ikke. Utøvere av hundesport er knapt blant våre mest kjente sportsprofiler, men dette er altså landslagsutøvere – blant dem som Norsk Sau og Geit i 2018 har valgt til å Norge i internasjonale og nordiske gjeterhund-konkurranser.

- Vi var på landslaget i 2016-17, og nå er målet å komme tilbake dit. For nå trener jeg og Miko for å komme med til det neste verdensmesterskapet! gliser Svein Enga fra Meløy.
49-åringen hevder seg fortsatt svært bra i både landsdels- og norgestoppen i ‘hundesportens formel 1’, altså gjeterhund-konkurranser.

Framtia lagde artikkel om Svein i 2016, da han også ble nordnorsk mester i gjeterhund.

- Boarder collie er sykt lettlært, og min Miko er veldig selvdrevet, stabil og har et høyt laveste-nivå. Han har voldsom dyrefølelse og kan tackle selv vanskelige sauer, beskriver Svein ‘stjerna’ blant sine fire boarder collier.

Kjørte mer safe Vi er på helgebesøk på Åmnes i søndre Meløy. Svein, samboeren Marianne Pedersen og sønnen Rasmus er hjemme igjen etter de to helgene i indre Troms og i Vesterålen der ekvipasjen Svein/Miko i høst gikk helt til topps i det nordnorske mesterskapet. Mens Peik, Miko’s lovende sønn, presterte en tredjeplass.

- I tidligere konkurranser har jeg gjerne vært opptatt av å kjøre så perfekt at jeg har gjort blundere – jeg har for eksempel vendt for tidlig, og da får vi poengtrekk. Det dreier seg om å kjøre mer ‘safe’, og dét klarte vi nå, forklarer Svein.

Mesterskap i gjeterhund dreier seg om å hente inn en flokk med fem sauer og så gjete dem forbi porter med rette linjer og fine buer, gjennom et fast program. Med korte kommandoer samarbeider ekvipasjen seg til full kontroll over saueflokken.

- Jeg skulle jo til VM tidligere, også, men da måtte jeg melde avbud. Nå trener vi 3-4 ganger i uka og har som mål å kvalifisere oss på ny, sier Svein.

- Marianne er coach-en min, og veldig viktig for å gjøre det bra sammen med Miko, sier Svein – her ser vi paret sammen med sønnen Rasmus (3).

Orkester-drømmen Han er bondesønnen og butikkslakteren som i mange ungdomsår jobbet knallhardt for å bli profesjonell musiker. Klassisk slagverk. Oslo. 5-6 timer øving hver dag.

- Drømmen var å bli orkestermusiker – jeg ville spille pauker i Kringkastingsorkesteret. Men der kunne jeg bare se langt etter ledige jobber, og så gikk jeg lei.

Etter Nordtun landbruksskole hadde Svein nemlig fulgt musikkdrømmen til Mosjøen, Trondheim og Oslo. Men lei av musikk valgte han etter hvert butikkjobber og arbeid med ferskvare, fikk fagbrev som butikkslakter i hovedstaden. For om lag 20 år siden flyttet han hjem til Meløy, og etter en sidevei til Leknes og Horn slakteri, bosatte han seg på hjemstedet Engavågen og ble butikksjef på Coop-en fra 2003 til -06. Dirigent for skolekorps, arbeid for kulturskolen, jobbeperioder ved lakseslakteri i Åmøyhamn og på Halsa – i dag er Svein kommunalt ansatt i vedlikehold av uteområder og ettersyn av anlegg i søndre Meløy.

Fortsatt sauebonde - Jeg overtok gården hjemme i 2008, og investerte – hadde 250 vinterfôra sau på det meste, opplyser han.

- Men jeg gjorde noen feilgrep, det ble tungt å få til lønnsom drift. Jeg ville nok ikke satset slik jeg gjorde hvis jeg hadde visst det jeg vet i dag.
Fortsatt driver han bruket etter foreldrene Sverre og Marit, som fortsatt bor på Engavågen. Men skal trappe ned til 50 dyr. I dag brukes forholdsvis lite tid på ungdomsinteressen for musikk, men desto mer på hundesport. Det går i korte kommandoer som ‘Se bak’, ‘Ligg’, ‘Venstre’ og ‘Høyre’ når han og Miko jobber med saueflokken flere ganger i uka.

- Han er en sart hund, og før var jeg for streng i stemmen – da kan han bli ødelagt som gjeterhund. Nå er jeg mye mykere, og det vi gjør er mer lek enn noe annet.
- Og det er høyst realistisk at vi kan komme oss til VM!
- Sønnen er også god?
- Mens Miko er veldig rolig, er det mer trøkk i sønnen Peik. Han kommer til å bli enda bedre!

Les mer om:

Sport-og-kultur