- Jeg hadde to gamle senger som jeg hadde planlagt en het aften for, så jeg sto plutselig i fare for å gå på akkord med min egen lovlydighet. Gjesten Ingar. Foto: prikkenoverien

Når det piper i telefonen

Skrevet av Ingunn Annie Dahle
09.09.2018 14:44 - OPPDATERT 09.09.2018 16:44

  Jeg må være veldig gammel, for jeg husker den gang telefonen var en telefon. Nå snakker jeg om midten av sekstitallet og utover. Min bestefar hadde en liten butikk på Mårnes på Sandhornøy og der var det ”selvsagt” en telefon. Telefonnummeret var 11a, bestefar privat hadde 11b og hjemme hos oss var nummeret 11c. Min artige onkel skrøt av at han også hadde el-WC, men det var på hytta.

Vi var tre abonnenter på en og samme linje. Inn- og utgående samtaler ble styrt av sentralen på Våg og hvis det var telefon til butikken kom det ett støt (ringelyd) i telefonen. Hjem til oss var det tre støt. På den måten visste vi hvem det var telefon til og hvem som måtte løfte av røret og svare. På kvelden stengte sentralen og da kunne vi ikke ringe før neste dag, unntaket var nødsituasjoner.

På denne tiden var det vanlig at telefonen sto på et bord i gangen. Det var et møbel som het telefonbord, en innretning til å sitte på med plass til en telefon ved siden av der man satt. Møbelet hadde gjerne en skuff med plass til både en telefonkatalog og en bok til å føre opp telefonnummer i. Telefonen sto ofte på en strikket eller heklet liten duk. Noen av oss hadde ekstra lang ledning på telefonen slik at man kunne bære den med seg inn i selveste stua eller inn på kjøkkenet. Så kunne man spasere og snakke samtidig, mens tellerskrittene sprang av gårde. Hvis man ville snakke i fred med kjæresten var badet et perfekt chatterom. Og om man ble skikkelig irritert på den man snakket med kunne man slenge på røret, hardt og brutalt.

I dag er ikke telefonen først og fremst en telefon, men en kommunikasjonsenhet. Det er ingen som løfter av eller slenger på røret lenger. Selv snakker jeg lite i telefonen, det meste av ”samtaler” skjer via tekst-, lyd- og bildefiler gjennom forskjellige apper. En mobiltelefon i dag er et kamera, en bankfilial, TV-apparat, radio, musikkanlegg, planlegger, avtalebok, reisebyrå, fjernkontroll, klokke, skritteller, kart, parkeringsautomat, postkasse etc. Den er en bærbar datamaskin med et hav av funksjoner. Vi er blitt så avhengig av mobiltelefonen at den er å regne som en hvilken som helst annen kroppsdel. Å miste telefonen er som å miste en del av livet, man blir helt hjelpesløs. Hvis uvedkommende får tilgang til telefonen min får de tilgang til hele min private sfære. Telefonen kan dermed gå fra å være en av mine beste venner til å bli min verste fiende.

Jeg var engang den stolte eier av en Nokia 3210, en hypermoderne mobiltelefon uten utstikkende antenne, og kanskje en av de telefonene som har solgt mest gjennom tidene. Dette måtte være omtrent ved årtusenskiftet. Denne finske telefonen kunne kjøpes i forskjellige farger. Selv om det ikke var like god dekning overalt så hadde man på en måte hele verden i lommen, man kunne ringe til hvem som helst når som helst.

I dag er nittennittitallets teknologiske vidunder en museumsgjenstand. Tiden har gått og utviklingen har tatt oss til nye høyder, eller til nye dybder, alt etter hvordan man ser det. Sosiale medier sluker mer og mer av tiden vår, og vi er mer sammen med Facebook, Snapchat og Instagram enn vår familie og våre venner. Ikke fordi vi har lyst til det, men fordi vi ikke klarer å la være. ”Når det piper i telefonen, er det noen som ringer til meg”, sang Knutsen & Ludvigsen for snart førti år siden. Når det piper i telefonen nå for tiden er det et varsel om en sms, en snap eller en Facebookoppdatering.

Dagens mobiltelefoner kalles gjerne smarttelefoner. Smarttelefoner er smarte, men det er ikke alltid smart å begi seg på ferietur til Iran når man er minister og har jobbtelefonen med i bagasjen. Regjeringens tjenestetelefoner er fulle av sensitiv informasjon, de er porøse og de lekker når man befinner seg på skumle steder ute i Periferien. Heter du Per og er minister mister du jobben av slikt. Her har vi alle noe å lære; la jobbtelefonen være hjemme når du reiser på ferie. Enten du reiser til ferieparadiset Iran eller til MoIRANa.

 

Les mer om:

Gjesten