Reipå Knuseri fra Meløy har en rolle i Kystverket’s omfattende mudring i Bodø’s indre og ytre havn. Tre grunner i innseilinga og et større felt inne i havna skal gjøres dypere og bredere, slik at større skip kan legge til kai i fylkeshovedstaden enn i dag.

Jobber mot tidevannet

Skrevet av Edmund Ulsnæs
24.06.2019 11:00

De må grave og plastøype rør i kamp mot klokka, og tidevannet. Erfarne karer fra Reipå Knuseri har en viktig rolle i en storstilt mudring og forbedring av Bodø Havn. Som skal gjøre plass til større skip.

- Det er klart….hvis du plages, nede i grøfta her, da går tida j…lig fort! flirer Werner Haugen fra kahytten i gravemaskinen, her på Burøya.
Vi kjenner alle til tidevannet, med røffli 6 klokketimer mellom høyeste høyvann og laveste lavvann. Men å jobbe der nede, i og under fjæra, med svære gravemaskiner?
- Når vi har full fjære, må vi jobbe raskt – legge og komprimere singel. Så må vi vente til neste fulle fjære med å legge rør. Og når rørene skal sveises, må det være helt tørt – det er en utfordring, forteller Werner og kollega Tormod Martinussen.
- De siste dagene, med lav veldig lav fjære, har det passet perfekt – men om noen dager, da blir det håpløst å både grave og sveise. For, vannstanden blir på det verste 78 centimeter under det som kalles middelvann - og vi skal jo legge røret på 1 meter og 20 under middelvann!

- De siste dagene, med lav veldig lav fjære, har det passet perfekt – men om noen dager, da blir det håpløst å både grave og sveise.
Tormod Martinussen


Dag, natt, kveld

Så skal vi ikke gå mer i dybden på dette med tidevann. Poenget er: for de erfarne Knuseri-karene Werner og Tormod er en plankejobb i Bodø blitt litt mer enn planke. På grunn av tidevannet. Oppdraget er ‘enkelt og greit’: legge ny, 80 centimeters utslippsledning fra Pelagia-fabrikken på Langskjæret og totalt 350 meter på land og ut i sundet mot Nyholmen. Men, likevel ikke helt enkelt og greit, når arbeidet styres nådeløst av naturkreftene, altså tidevannet.
- Så da må vi benytte tida godt, når det er full fjære. Enten den kommer på morran, kvelden eller midt på natta, smiler de to.
Werner og Tormod har jobbet på Burøya siden påsketider i fjor, med røroppdrag for Bodø kommune. Den jobben de nå er i gang med, utføres for Kystverket. Som igjen har dette som en bare liten del av et stort oppdrag. For Bodø kommune – i indre og ytre havn.

Werner Haugen og Tormod Martinussen har en utfordrende rørjobb i tidvis kappløp med tidevannet.

 
Større skip til kai
- Reipå Knuseri legger utslippsledning lenger ut i sundet, slik at vi på innsiden kan etablere det godkjente deponiet for forurensede masser. Disse massene er hentet fra indre havn i Bodø og delvis utenfor moloen ved innseilinga, forklarer Jan Arild Jenssen i utbyggingsavdelingen hos Kystverket.
Kystverket under Samferdselsdepartementet jobber typisk med å bygge moloer, utdype farleder og havner, samt nybygge og vedlikeholde større navigasjonsinstallasjoner, som fyrlykter. I Bodø’s havn er et opprinnelige prosjekt på 120-30 millioner kroner delt i to, der den første delen med utbygging og sikring av kaia ved godsterminalen allerede er utført. I høst innledes den andre delen, der om lag 180.000 kubikkmeter masse skal fjernes for å sikre seilingsbredde, for eksempel for større cruiseskip enn i dag.

- Totalprosjektet er som sådant ikke komplisert, men slike oppdrag som i Bodø er likevel ikke hverdagskost for Kystverket.
Jan Arild Jenssen


Rør og spuntvegg

Og i dette store havneprosjektet i fylkeshovedstaden er det altså at Reipå Knuseri spiller en viktig leverandørrolle.
- Vi har 4-5 mann på vår jobb, og planen har vært å være ferdig til fellesferien, opplyser Knuseri-sjefen, Frank Robert Svendsgård – han deltar selv i anleggsarbeidet sammen med Werner og Tormod, og Rune Haugen.
Burøya-jobben som avsluttes i sommer har et omfang på om lag 10-millioner kroner. For Kystverket skal arbeidet fortsette med tildeling av neste entreprenør-oppdrag. Det nye massedeponiet i det samme sundet skal avgrenses.
- Her skal det spuntes fem sirkler – spuntceller - som hver har diameter på 19 meter, og sidefyllinger mellom dem, forklarer Jan Arild Jenssen.
Spunting er å slå høye og valsede stålprofiler, kalt spuntnåler, ned i havbunnen - enten for midlertidig eller varig bruk.
- Totalprosjektet er som sådant ikke komplisert, men slike oppdrag som i Bodø er likevel ikke hverdagskost for Kystverket.

I april kunne Kystverket og Reipå Knuseri signere kontrakt i Kabelvåg. Fra venstre Kystverket’s anleggsleder Torfinn Zakariassen, prosjektkoordinator Jostein Bøhlerengen Moe, prosjektleder Jan Arild Jenssen, regiondirektør Fridtjof Wangsvik, og Knuseriet’s Frank Robert Svendsgård og Mats Swensen.


Reipå Knuseri AS
Etablert: 1970, dagens aksjeselskap i 2000
Daglig leder: Frank Robert Svendsgård
Eier (e): Frank Robert Svendsgård
Ansatte: 22
Omsetning 2017: om lag 33 mill. kroner