- Meløy har fortsatt store ressurser fra vannkraft, logistikk og industrikompetanse. Og dere er en samlende næringsregion der man har mye kunnskap om å lage ting, mener leder Erlend Bullvåg ved Handelshøgskolen i Bodø.

Mye riktig, viktig, mener Bullvåg

Skrevet for Edmund Ulsnæs

Han er en av Nordlands mest profilerte fagpersoner på konjunkturer og samfunnsutvikling, og har fulgt Meløy spesielt nøye. Nå oppsummerer han etter seks år med omstilling.

- Prosjektene er blitt viktigere enn dem som driver dem, mener han.
- Det er umulig å lage ett sett med kriterier for å lykkes, mener han.
- Meløy er blitt bedre trent på å møte endringer, mener han.
Nå skal det avsluttes, omstillingsprogrammet etter krakket i Meløy i 2012, og i oppsummeringen henter Ny Næring inn stemmer utenfra. Av disse kan Erlend Bullvåg, leder for Handelshøgskolen ved Nord Universitet, regnes som en med god utenfra-oversikt. 1-2 ganger i året har han vært engasjert til foredrag, og har sammenstilt og analysert tallmateriale fra arbeids- og næringsliv. Til hjelp for omstillingsstyret, bedriftsledere og politisk ledelse.

 

Politisk har man gjort noen tydelige valg som moderniserer samfunnet, der man før lot ting flyte, fordi det var behagelig.
ERLEND BULLVÅG

 

Gjort viktige valg
- Det er umulig å lage ett sett kriterier for å lykkes, gjentar han.
- Det som er en stor prestasjon den ene dagen, er en selvfølge neste dag, eller en umulighet den tredje – slik er omstillingsarbeid. Meløy er i omstilling, ja, men i tillegg kommer andre fasetter, som teknologiutvikling, sentralisering og internasjonal konkurranse. Og samfunnets forventninger – det er vanskelig å orientere seg om hvem som har ansvaret for hva, reflekterer han som er en av Nordlands mer profilerte fagpersoner på konjunkturer og samfunnsutvikling.
- Men ja, Meløy: hvis man ser bort fra de menneskelige belastningene og konsekvensene etter at REC gikk overende, så er dere i dag flinkere enn før til å takle endringer og vanskelige situasjoner, slår han fast.
- Og politisk har man gjort noen tydelige og viktige valg som moderniserer samfunnet, der man før lot ting flyte videre, fordi det var behagelig. Man har for eksempel tatt stilling til hvor en del ting skal være – noen klare beslutninger innenfor skolestruktur, helsevesen, eldretjenester, industriområder, eiendomsstrategi og sentrumsutvikling.

 

- Hvis man ser bort fra de menneskelige belastningene og konsekvensene etter at REC gikk overende, så er dere i dag flinkere enn før til å takle endringer og vanskelige situasjoner, mener Erlend Bullvåg, som har vært hyppig innleid av Meløy Utvikling KF som foreleser underveis i omstillingsprogrammet. 

Mye nytt er skapt
I 2018 vil folk flest i Norge bo i by, og distriktskommuner flest mister urovekkende mange i den svært viktige aldersgruppen 20-40. Meløy er smertelig klar over at folketallet har falt fra om lag 6.600 til om lag 6.200 siden 2012. Likevel mener Erlend Bullvåg at Meløy gjennom omstillingsårene har nådd målet om å stoppe nedturen.
- Dere er en samlende næringsregion der man har mye kunnskap om å lage ting. Se på veksten i Sundsfjord og generelt i havbruk, på utviklingen innen fiske, og at Norwegian Crystals til tross for problemene, har vært stabiliserende. Og mange nye virksomheter er kommet til eller har vokst etter at REC ble borte.
- Så undergangen er ikke nær. Meløy har fortsatt store ressurser fra vannkraft, logistikk og industrikompetanse. Og det vil komme flere fra utsiden, ikke færre, sier Erlend.

For mye inngripen?
- Du har synspunkter på hvordan Meløy har tatt imot prosjekter?
- Et samfunn som er på jakt etter gode idéer, får idéer. Noen prosjekter er kanskje for gode til å være sanne, men så sant en etablering som kan utløse arbeidsplasser ikke er mot loven, bør den kanskje behandles som alle andre idéer?
Erlend nevner eksempler som sentrumsutbygging på Ørnes, is-uttak fra Svartisen og grus-uttak fra Fondal.
- Utenfra sett kan det være vanskelig å forstå motstanden mot enkelte prosjekter i Meløy. Et samfunn testes ut fra hvordan det tar imot prosjekter, og av og til er det betimelig å yte motstand. Men, kanskje oppstår det av og til en kamp om interesser som ikke bør være en del av butikken. Og oppe i dette er det omstillingsorganisasjonen sin oppgave å håndtere det godt. En del omstilling må det offentlige bare la skje, og kanskje kan man spørre om kommunen har vært for inngripende i enkelte tilfeller.

 

Så sant en etablering som kan utløse arbeidsplasser ikke er mot loven,
bør den kanskje satses på?
ERLEND BULLVÅG

 

Ikke for mye politikk
Erlend Bullvåg presiserer at svært mange punkter må med, dersom man for alvor skal evaluere omstillingsprogrammet. Selv ser han minuser, men mange plusser, og er imponert over hvor godt Meløy totalt sett har håndtert den tøffe perioden. Både nyetableringer, ny sysselsetting og bremsing av fraflytting.
- I fortsettelsen må omstillingsorganisasjonen sikres handlingsrom, samtidig som den rapporterer til kommunestyret. Den må ha frihet til å handle raskt når det haster.
- Jo mer politikerne vil ha en finger med i spillet, jo mindre funksjonelt blir dette arbeidet, på kort sikt. Hvis politikerne skal vedta detaljene i et omstillingsarbeid, da har man tapt, mener Erlend Bullvåg.


Erlend Bullvåg (53)
Oppvokst i Korgen, bosatt i Bodø siden 1996, først som foreleser ved siviløkonomutdanninga og er siden høsten 2015 dekan (leder) for Handelshøgskolen under Nord Universitet. Doktor ingeniør på bedriftsøkonomi og industriell økonomi. Har bi-stilling i Kunnskapsparken i Bodø i produksjonen av den årlige Indeks Nordland, og er siden 2002 regional konjunkturovervåker for Den Norske bank. Benyttes hyppig som foredragsholder, og har sittet i flere regionale utvalg, f.eks innen olje- og gass-strategier, innen utdanning og i Eidissen-utvalget, som foreslo framtidig kvotesystem for norsk fiskeri. Er ved flere anledninger engasjert av Meløy Utvikling KF til analyse og foredrag i omstillingsprogrammet 2012-18.

 

 

 

 

 

 

 

 

Les også: