Omstillingsprogrammet avsluttes

Skrevet av Edmund Ulsnæs
12.01.2019 12:05 - OPPDATERT 08.02.2019 08:51

Representanter fra Storting, fylke og Innovasjon Norge uttaler seg om Meløys omstillingsprosess.

Det jeg ser, er at Meløy er litt sånn ‘godt bevart hemmelighet’.

 Margunn Ebbesen (56) fra Brønnøy. Stortingsrepresentant for Høyre siden 2013, og tidligere varamedlem i to stortingsperioder.

- Helt fra nyheten om REC kom i 2012, har jeg hatt veldig stor respekt for guts-en som Meløy har vist. Til tross for at 650 arbeidsplasser ble borte, hadde man stor framtidstro, og dette har jeg tatt med meg til Stortinget og i andre vanskelige saker, som for eksempel situasjonen på Andøya, eller for den del Bodø når Forsvaret forlater.
- Jeg bruker møtefrie uker på Stortinget til å besøke kommuner i hele Nordland, og har vært flere ganger i Meløy, senest i høst. Det jeg ser, er at Meløy er litt sånn ‘godt bevart hemmelighet’. For det er ikke bare lett å komme seg dit raskt, i en hektisk hverdag. Mo i Rana har det liksom litt lettere, der Mo Industripark er raskt å besøke og er blitt et fortjent utstillingsvindu. Men Meløy bør også løftes fram, og da ser vi hvor viktig det er med gode samferdselsløsninger langs kysten!
- Når det gjelder bruken av omstillingsmidlene, virker det lurt med god spredning. Meløy er stor, med flere relativt sterke sentra, så det skal noe til å opprettholde aktivitet i absolutt hele kommunen.


 

Det vil alltid være kritiske røster, men glem ikke at dette tar tid.

Mona Lill Fagerås (46) fra Vestvågøy. Stortingsrepresentant for Sosialistisk Venstreparti. Tidligere fylkesråd for Næring i Nordland.

- Jeg har tatt med mye fra Meløy i mitt arbeid, spesielt bevisstheten på ny teknologi og miljøvennlig energi. Nå jobber vi for at Nordlandsbanen skal bli prøvestrekning med hydrogen som drivstoff, kanskje hentet fra Glomfjord Hydrogen.
Stortingsrepresentanten fra Leknes kjenner Meløy godt etter flere besøk, og fra tiden som ansvarlig for hele omstillingsprogrammet fra 2015 til -17 – da var hun nemlig fylkesråd for næring.
- Ingen hadde vel forventet å få erstattet alle de 650 arbeidsplassene som gikk tapt i løpet av bare noen få år. Og det er en del av gamet i omstilling at ikke alt blir like vellykket. Man må ha mot til å prøve, for å lykkes. Det vil alltid være kritiske røster, men glem ikke at dette tar tid – seks år med omstilling er ikke mye, og nå er jeg sikker på at ordfører Sigurd Stormo og de andre prioriterer det videre utviklingsarbeidet høyt framover.
- På reiseliv er det allerede oppnådd mye. Jeg tror Helgeland nå er der hvor Lofoten var for 10 år siden, og se hvordan det har nærmest eksplodert der. Det tar tid, men dette kan bli veldig vellykket i Meløy.


Dette er ressurser man ikke har benyttet før, og jeg mener det er lurt. 

Liv Rask Sørensen fra Bodø. Assisterende nærings- og utviklingssjef i Nordland Fylkeskommune, og tidligere gruppeleder for reiseliv og opplevelser i fylkeskommunen.

- Jeg har hatt mye med Meløy å gjøre, spesielt på utviklingen av reiselivsnæringa. Det er viktig at kommunen har tatt tak i flere næringer, jobbet bredere enn før. Men også at bolyst prioriteres – at det skal være attraktivt å bo og leve i Meløy.
- Nå jobbes det seriøst med for eksempel Svartisen, for å gå fra volum til verdi. Dette betyr å utvikle opplevelser for kunder som vil noe mer enn å bare komme med hurtigrute eller buss for å se. De vil bli lenger, oppleve mer, og legger dermed igjen mer penger. Kommunen må riktignok ta noen valg om hva det skal satses på, men historien, kulturhistorien og naturen er jo der, og forsvinner ikke.
- Så synes jeg også det er litt tøft at Meløy kommune, som den eneste jeg vet om i Nordland, har kjøpt opp et område for å få til utvikling, altså ved Engenbreen. Man vil bygge opp opplevelser med basis i det som er i kommunen, for eksempel anleggshistorien, Fykan og Operasjon Muskedunder. Dette er ressurser man sånn sett ikke har benyttet før, og jeg mener det er lurt.


De på studiespesialisering blir dessverre i stor grad utdannet bort.

Tomas Norvoll (46) fra Bodø. Leder av fylkesrådet i Nordland. Tidligere stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet.

- Jeg mener at Meløy er en av kommunene som skjønner hva dette med omstilling dreier seg om. Der andre kan være usikre og opptatt av at noen må komme utenfra og etablere, oppfatter jeg Meløy som ganske målrettet. Og flink til å bygge på de styrkene man har i kraftressursene, industrimiljøet og koblingen mellom skole og næringsliv.
Som fylkesrådsleder har Tomas Norvoll formelt ansvar overfor en omstillingskommune, men er ikke selv involvert i det praktiske. Han har likevel løpende dialog med sin partifelle Sigurd Stormo.
- Meløy har vært dobbelt rammet. Først det alvorlige nedtrekket i antall arbeidsplasser, og så den demografiske utviklingen som de fleste nordlandskommuner opplever, nemlig små ungdomskull ag at folk trekker til de største byene. Bare 2-3 kommuner i fylket har befolkningsvekst når vi ser bort fra innvandring, og på få år har Nordland 1.500 færre i aldersgruppen 16-19 år. Dét er like mange elever som på Bodin videregående skole, den største i Nord-Norge.
- Det er veldig bra at Meløy utdanner mange solide fagarbeidere. Men som i mange kommuner er andelen med høyere kompetanse liten, og de på studiespesialisering blir dessverre i stor grad utdannet bort.


 

 Resultatene av en omstilling kommer gjerne etter at programmet er avsluttet. 

Trond Erik Dekko Andersen (66) fra Oslo – Bodø siden 1980. Siviløkonom, og spesialrådgiver i Innovasjon Norge i Nordland. Oppdragsrådgiver i en rekke omstillingsprogrammer i nordlandskommuner.

- Ja, jeg tror på at det vil komme spennende etableringer i Meløy framover. Gjennom satsingen SMB Utvikling er det kommet fram prosjekter i eksisterende bedrifter som ikke er realisert ennå, sier Trond Erik Dekko Andersen.
Siden 2003 har han vært Innovasjon Norges såkalte oppdragsrådgiver i omstillingsprogrammer i kommuner som Andøy, Evenes, Ballangen og HALD, altså Herøy, Alstahaug, Leirfjord og Dønna. Og for Meløy siden 2012.
- Det er vanlig å gå bredt ut i begynnelsen av et omstillingsprogram, og så gjøre handlingsplanene spissere etter hvert. Meløy kunne nok sånn sett spisset enda mer, men å gjøre alle til lags er ikke den rette veien å gå. Den bevisste satsingen på eksisterende næringsliv har gitt gode resultater. At den konsentrerte industri-satsingen ikke helt har gitt ønsket uttelling, skyldes også utenforstående forhold som stort kapitalbehov og andre ting som omstillingsprogrammet ikke har kunnet virke inn på, mener han.
- Og i evalueringen måles man på antall nye arbeidsplasser, økt robusthet og økt utviklingsevne. Jeg mener det er jobbet godt og iherdig, selv om man ikke har nådd målene på antall nye arbeidsplasser. Over 300 nye er tross alt veldig mye.
- Meløy skiller seg fra en del andre distriktskommuner ved at det er et relativt bredt og sammensatt næringsliv. Og resultatene kommer gjerne etter at selve programmet er avsluttet, sier han.