Marthe Barvik er 2. kandidat til Meløy Senterparti Foto: privat

«Ønsker Meløy kommune være en raus og kraftfull kommune, og markere Pride med flagget heist på rådhusplassen og på den måten signalisere utad hva vi står for?»

Spørsmål til Ordfører i kommunestyremøte 12. mai 2022 I april i år ble det markert at det var 50 år siden retten til å elske den man ville ble avkriminalisert.


Statsminister Jonas Gahr Støre uttrykket sin beklagelse til de skeive for at fra 1902 til 1950 kriminaliserte Straffelovens paragraf 213 menn som hadde sex med menn. I den perioden ble 119 menn i Norge dømt for å ha hatt seksuell omgang med en annen mann. Disse menneskene måtte kjenne på skam, fordømmelse og led under dette. De måtte i rettsaker, ble domfelt og måtte sone for å elske noen av samme kjønn.

I dag er dette heldigvis historie, men man skal ikke se langt utenfor Norges grenser før man ser at mennesker som tilhører LGBTQ+ samfunnet blir møtt med den samme fordømmelsen som de gjorde i Norge for kun 50 år siden. Mange mennesker rundt i verden tør ikke vise hvem de egentlig er, og hvem de elsker fordi det får konsekvenser. Dette skjer i vestlige land, som ellers i verden.

På lik linje som kvinnekamp og kampen mot rasisme, er kampen for å elske den man vil, og å få være den man er en kamp som enda ikke kan sies å være beseiret. Mange opplever det som vanskelig å være annerledes, og mange opplever å bli hetset for å være skeiv.

Ordet Homo brukes fortsatt som et skjellsord av flere i det norske samfunnet.
Stonewallopprøret i New York banet vei for at homobevegelsen fant sammen. Denne kampen spredte seg over hele USA og så videre ut i verden. Mange pride-parader er lagt til i slutten av juni, nettopp på grunn av at razziaen mot nattklubben Stonewall Inn ble gjennomført 28. juni i 69.

I Norge er pride paraden i Oslo veldig godt kjent, men stadig flere lokale Prider dukker opp i landet vårt. Og hvordan dette markeres rundt omkring varierer veldig. Pride er en mulighet for å feire det man er stolte av, det man har oppnådd og å sette lys på det man fortsatt kjemper for.

Det snakkes varmt om at Meløy kommune skal være framoverlent, nytenkende, rause og kraftfulle.

Men, hvor står vi i denne saken? Hvilke tanker har vi som politikere om denne saken og markering av denne viktige saken I Meløy kommune?

Hva ønsker vi å signalisere til våre innbyggere og de som kommer utenfra? Vi går i tog for å markere arbeidernes kampdag, men stiller vi oss bak de skeive sin kamp? På butikker ser man nå regnbueflagg, og andre effekter man kan pynte med i anledning pride, men hva vet våre unge om grunnen bak dette? Er det bare et flagg i regnbuens farger, eller lærer de at regnbueflagget symboliserer felleskap og friheten til selv å definere sin identitet, kjærlighet og seksualitet? Om ikke, kanskje dette er noe som de bør lære seg og bli kjent med?

Høsten 2020 behandlet vi sak 66/20 i kommunestyret som gjaldt flagging i Meløy. Denne saken skulle komme tilbake til kommunestyret i november 2020 som en orienteringssak om reglementet, men vi venter enda på denne orienteringen.

Det er i den forbindelse jeg ønsker løfte spørsmålet mitt.

I 2021 ble flaggloven endret slik at det ble lov å flagge med regnbueflagget fra kommunale bygninger.

Ønsker Meløy kommune være en raus og kraftfull kommune, og markere Pride med flagget heist på rådhusplassen og på den måten signalisere utad hva vi vi står for? Og kan dette tas med i den videre behandlingen av flaggreglementet i Meløy kommune?

Marthe Barvik, Meløy Senterparti

Debatt
Mediehuset Kulingen AS oppfordrer leserne til saklig debatt!
Tenk over hva man skriver og vis hensyn. Kommentarfeltet overvåkes av våre moderatorer. Grove overtredelser av normal debattskikk kan straffes med utestengelse.