Foto: prikkenoverien

Optimismens tre-trinns rakett: Always look-for-at–on-the bright sides of life-

Skrevet av Åshild Ursin
21.04.2021 16:00 - OPPDATERT 22.04.2021 06:02

Jeg er muligens en som oftest utmerker seg som ironisk samfunnskritiker og hefter seg med ting som ikke er bra. Men no skal alt bli annleis, trur eg.

For jeg lar meg stadig imponere av mine sambygdingers og mange andre nordlendingers utrolige stå-på-vilje. Ikke bare de som er og har vært buffere i å redde syke pasienter, men også mange andre. I en tid hvor så mye er til hinder for en normal utfoldelse på grunn av et virus jeg ikke lenger gidder å si navnet på, så finner disse fantastiske folka alltid en utvei.

Ved å skrålle ned fb-sida til kommunale, offentlige og private foretak, så finner vi helsebringende aktivitetstilbud som turer og arrangementer i friluft, hobbyvirksomheter, nettbasert kursvirksomhet, frivillig initiativ og påfunn av mange slag. Noen lager ting som de gir bort og selger, noen tilbyr tjenester, som å levere varer på døra eller klippe hår i sikre omgivelser, måker snø, noe som vi burde slippe på denne tida av året, for ikke å glemme hotell- og kafedrifta som har hatt lite forutsigbarhet å holde seg til. Men de lever, jammen gjør mange det, fordi de har greid å omstille seg, snu på hælen, levere take-away og å ta alle forholdsregler på ramme alvor, selv om ingen i nærmiljøet har vært smittet.

Mange var skeptiske til arbeid hjemmefra, men også dette har hatt sine positive sider, i hvert fall der både arbeidstaker og arbeidsgiver har hatt fordeler. Så har det også vist seg at mange har fått et pusterom med tid til oversikt og refleksjon, og kanskje fått ny lyst og lengsel etter å ta fatt igjen, og i den forbindelse vært utålmodige med styresmaktene etter å få et startsignal eller noe fast å forholde seg til. Ikke lett å være dem som tar avgjørelser for en hel nasjon heller. Sant å si fortjener våre ledere både i helsetjenesten og i politikken honnør de også.

I dette dugnadsåret tror jeg folk har lært en masse, ikke minst å gjøre bruk av digitale tjenester, der unntar jeg riktignok meg selv, men det å ta opp gamle tilvirkningsmåter som plantefarging, strikking, håndverk, bruk av naturprodukter som kan plukkes vilt eller dyrkes, disse tingene har fått en boost som ikke kunne forventes uten en brutal stopp i den vanlige overforbruks- tilværelsen. Og forresten, hvem hadde forventet at et fotballag i utkanten av alt, også utenfor Meløy, uten de supreste treningsforhold og helt uten kamptrening, skulle triumfere over samtlige andre norske lag. Ingen nevnt, ingen glemt, eller glemte jeg dem bare nesten egentlig? Jeg husker da Molde og Rosenborg! Men BODØ GLIMT slo dem jo alle.

 Ikke så det ut til at individuelle idretter stod så langt tilbake etter dette treningsfattige året, de heller. I hvert fall manglet det ikke på jubelrop og seiersbrøl i NRK der minst 90 % av sendetiden var sport, men kanskje mye var bare repriser.

 Så vil jeg gi en verbal ekstrapremie til Den Norske Kirke, til andre kirkesamfunn og religiøse organisasjoner og enkeltpersoner som har bidratt til å holde håpet oppe hos alle oss som savner kristne fellesskap.  Vi kan få med oss digitale gudstjenester, andakter salmer og sanger med evangelisk innhold. Vi skylder aktørene stor takk. Det er muligens også disse aktivitetene som møter minst godvilje i vårt stadig mer sekulære samfunn.

Er det noe vi har oversett i all velferden? Jeg tror faktisk at denne covid-19 har gitt oss et spark i retning av det mye omtalte grønne skifte. Derfor ønsker jeg ikke at alt skal bli som før når denne pandemien er over og alle virusvariantene er vendt tilbake til flaggermusene igjen, men at vi tar med oss alle de gode tingene og det nyttige vi har lært i denne utfordrende tiden og at vi lar omtanken for hverandre og omtanken for de langt borte være sentrale i våre liv. Da tror jeg faktisk at kloden kan repareres etter hvert.

Debatt
Kulingen oppfordrer leserne til saklig debatt!
Tenk over hva man skriver og vis hensyn. Kommentarfeltet overvåkes av våre moderatorer. Grove overtredelser av normal debattskikk kan straffes med utestengelse.